Av Kjetil Vikene
Publisert 20. januar 2025 kl. 13:14
Øystein Hellesøe Brekke, med mastergrad i både historie og internasjonal politikk, har skrevet en samlet fremstilling av 400 år med hanseatenes historie fra 1300-tallet. Bokens omdreiningspunkt er aksen mellom Bergen og hansabyen Lübeck, utfartsby for handelsmenn som slo seg ned i Bergen. Vi får et innblikk i hele det hanseatiske system, der de fire byene London, Brugge, Novgorod og Bergen utgjorde ytterpunktene i et omfattende handelsnettverk. Bergen var «en fjern utpost med en farefull reisevei», og det var «ikke de aller rikeste av de hanseatiske kjøpmennene som drev handel i Bergen».
Øystein Hellesøe Brekke
Kontoret. Hanseatenes historie.
Bonnier Norsk Forlag, 2024
317 sider
Veil. pris: kr 449
Men handel var det, og bokens tittel er hentet fra navnet på organisasjonen til de tyske handelsmenn i Bergen. Kontoret er altså mer å regne som en organisasjon enn et fysisk kontor – selv om det var på Bryggen i Bergen det meste skjedde. Tyskerne var som en egen koloni der – med egne regler og forordninger – og utgjorde en slags parallell samfunnsorden der og i de andre byene de befant seg. På et sted i boken skriver forfatteren også at Kontoret – på en slags Fight Club-aktig måte – påla sine medlemmer ikke å snakke om Kontorets forordninger utenfor forbundet.
Mye av boken handler nettopp om hvordan hanseatenes egne lover og internjustis hele tiden var i konflikt og forhandlinger med lokalt samfunnsliv og regionale og nasjonale konger. Dermed får vi også underveis et godt overblikk over kongeslekter i Skandinavia, en katalog over konflikter, krigshandlinger, kapervirksomhet og sjørøveri – og de til stadighet vekslende allianser mellom konger, kjøpmenn og konkurrenter.
Forfatterens detaljkunnskap og nitide katalogføring er imponerende – og som kildeskrift for den som ønsker en samlet oversikt over hanseatenes historie, er det vel ingen bøker som ligner. Selv om vi innimellom får noen små drypp om hvordan hverdagslivet til aktørene fortonte seg, lukter boken etter min smak litt for lite av tørrfisk og skitt.
Den er full av interessante små historiske fortellinger som hver og én kunne vært en bok i seg selv.
Tilløpene til slike skildringer blir raskt satt i sammenheng med hvilke overordnede strukturer og juridiske konflikter som gjør seg gjeldende. På mikronivå får vi høre om hvordan kjøpmennene hadde omgang med lokale kvinner – eller hvordan de unnlot å betale avlat til de lokale kirkene. Raskt flyttes dette inn i forbundets regelverk: Ekteskap med lokale kvinner var forbudt for medlemmer i Kontoret fordi det ødela den avstand man trengte for å fokusere på økonomisk gevinst. (Det var ikke forbudt å pleie omgang med lokale kvinner, heller ikke å sette barn på dem.) For avlaten sin del ble dette gjenstand for bannlysing av det lokale kirkeoverhodet – med en forhandlingsløsning som utgang.
Til stadighet å flytte fortellingen inn i disse overordnede, ofte juridisklignende, strukturene er selvsagt et bevisst forfattervalg. Prisen å betale for leseren – i hvert fall denne leseren – er at boken innimellom er ganske utmattende å lese. De lange rekkene med navn og aktører, alliansebeskrivelsene og det gjennomgående grepet om å diskutere alle hendelser i lys av regler og avtaler gjør teksten til et avansert puslespill med litt for mange biter.
Men boken er interessant – og et imponerende stykke arkivarbeid ligger åpenbart til grunn. Den er full av interessante små historiske fortellinger som hver og én kunne vært en bok i seg selv.