NordForsk:

Forskning er et av områdene der det nordiske samarbeidet fungerer best

Av Arne Flåøyen, direktør i NordForsk

Publisert 31. oktober 2018

Det finnes forskning som bare kan utføres gjennom nordisk samarbeid. Slikt satser Nordforsk på, skriver direktør Arne Flåøyen.

Arne Flåøyen, direktør i NordForsk. Foto: NordForsk

Denne  uken samles nordiske parlamentarikere til sin årlige hovedsesjon i Nordisk råd. I år møtes de i Oslo, og det blir en uke hvor nordisk samarbeid, nordisk kultur og betydningen av det nordiske fellesskapet løftes fram og hylles.

Et av de områdene hvor det nordiske samarbeidet fungerer best og er mest utbredt er forskningssamarbeidet. Norden har sin egen institusjon, NordForsk, som har i oppgave å støtte nordisk forskningssamarbeid. I tett samarbeid med forskningsrådene i de nordiske landene velger vi ut satsingsområder og tildeler forskningsmidler. Årlig tildeler vi ca. 320 millioner norske kroner til nordiske fellesprosjekter.

Deling av ressurser

Når vi velger ut satsingsområder, legger vi stor vekt på at forskningen skal gi en identifiserbar nordisk merverdi. Vi ser på to typer merverdi. Merverdi som skapes fordi forskningen skjer i Norden, og merverdi som skapes fordi den bare kan oppnås gjennom nordisk samarbeid.

Aspekter under den første kategorien er oppbygging av kritisk masse, kostnadseffektivitet, deling av data/infrastruktur/ressurser, nettverksbygging og kompetanseheving. Utviklingen av nye produkter og prosesser som kan lede til patenter og innovasjoner både i privat og offentlig sektor er en annen forventet effekt som vurderes under den første kategorien. Forskning som kan gi grunnlag for politikkutforming, økt bevissthet rundt Norden og nordisk samarbeid er også viktig.

Merverdi som oppnås ved å bygge på spesifikke nordiske styrker og ved å adressere spesifikke nordiske samfunnsutfordringer faller inn under den andre kategorien. Dette omfatter forskning som har som mål å studere unike natur-, geografi eller sosiale fenomener i Norden, eller bruke data eller samlinger som kun finnes i de nordiske landene.

Gode helsedata

For eksempel har de nordiske landene svært gode helsedata og annen informasjon om innbyggerne. Hver for seg har de nordiske landene relativt få innbyggere, og for mange sykdommer har man for få tilfeller i hvert land til å kunne utføre god forskning. Til sammen er vi 27 millioner i Norden, og ved å koble data fra flere land får vi et bedre grunnlag for å drive god forskning til det beste for innbyggerne.

Forskning som bruker helsedata fra flere land bidrar til å forbedre folks helse på flere måter. Denne typen forskning er viktig for utvikling av nye medisiner, bedre diagnostiske metoder og bedre helse- og velferdstjenester.
Kobling og bruk av data fra flere land i samme studie gir en rekke tekniske, etiske og juridiske utfordringer. Dette opptar de nordiske parlamentarikerne. Jeg er glad for at de under årets sesjon i Nordisk råd vil diskutere hvordan man fra myndighetens side kan bygge ned hindrene for det nordiske forskningssamarbeidet på helsedata og samtidig ivareta etiske prinsipper og innbyggernes integritet og personvern på en god måte.

  • Les også: