«Podkaster er blitt populære innen akademia, og jeg må innrømme at jeg i det siste har brukt mer tid på å lytte enn på å lese»

«Podkaster er blitt populære innen akademia, og jeg må innrømme at jeg i det siste har brukt mer tid på å lytte enn på å lese»

Av Lorenz Khazaleh, sosialantropolog, f.t. tysklærer i Tyskland

Publisert 20. september 2021

Kan ikke podkaster tenkes som en vanlig publiseringsform? Som noe man lager som del av en master- eller doktorgrad?

Hvor er det blitt av forskerbloggerne, spurte jeg i en tidligere spalte. Kanskje de driver med podkaster i stedet, svarte Forskerforum-journalist Julia Loge i neste utgave.

Helt riktig. Podkaster er blitt populære innen akademia, og jeg må innrømme at jeg i det siste har brukt mer tid på å lytte enn på å lese. Spesielt imponert er jeg over Antro-podden, podkasten til Norsk antropologisk forening, der Elisabeth Fosseli Olsen snakker med andre antropologer på en hverdagslig måte slik at også folk uten doktorgrad føler seg velkommen.

Annonse

Forskerpodkastene jeg kjenner til, består av samtaler om et tema. Jeg skulle ønske at noen forskere lot seg inspirere av NRKs populære podkast Hele historien. Her fortelles historier på nesten antropologisk måte fra ståstedet til dem som opplevde den, på en såpass fengende måte at jeg på mine korona-spaserturer ofte har lagt inn en omvei for å høre ferdig en episode.

Her må det være et stort potensial for å bidra til en mer opplyst offentlig samtale – og til å fornye akademia? Kan ikke podkaster tenkes som en vanlig publiseringsform? Som en sender inn til et tidsskrift for eksempel? Eller som noe man lager som del av en master- eller doktorgrad?

Det høres livsfjernt ut, men sistnevnte har allerede skjedd et par ganger. «I did my thesis as a podcast», kunne masterstudent Katie Shelly fortelle allerede i 2017. Hvordan kan tjenester designes slik at de kommer fattige mennesker til gode? Svaret gir hun i «Hele historien-stil» i podkasten At Your Service. To år senere fikk vi den første ph.d.-avhandlingen i podkast-form av litteraturviter Anna Williams: My Gothic Dissertation. Både Shelly og Williams brukte podkast-formatet for å nå ut bredere med forskningen sin.

Hva med å gå et skritt lenger? Som nettbrukere vet vi at podkaster bare er én av mange måter for å fortelle mer rikholdige historier. Så: Hva med å sende inn en skikkelig interaktiv intellektuell opplevelse som tar pusten fra både professorer og folk flest?

Den trenger ikke være like avansert som Feral Atlas av den amerikanske antropologen Anna Tsing. Feral Atlas er en nettside som ser annerledes ut hver gang man åpner den. Istedenfor en innholdsfortegnelse ser vi små tegninger som flyter på skjermen. Hver av dem, når man klikker på dem, forteller en annen historie om nettsidens tema – menneskenes innflytelse på naturen – ved hjelp av video, musikk, kunst, dikt og feltrapporter. Prosjektet vakte stor oppmerksomhet. 59-åringen ble nylig kåret som en av fjorårets største påvirkere innen kunst. Feral Atlas gir en pekepinn på hvordan framtidens bøker kan se ut. Feral Atlas er ikke «bare» en nettside, men en publikasjon som du finner i bokseksjonen i katalogen til Stanford University Press.

Kan ikke podkaster tenkes som en vanlig publiseringsform? Som noe man lager som del av en master- eller doktorgrad?

I 2021 er multimedia likevel fortsatt et nisjefenomen innen akademia. Trauste pdf-filer dominerer. Selv om det ikke nevnes eksplisitt, har det i flere år vært mulig å bruke multimedia på idunn.no, Universitetsforlagets plattform for tidsskrifter på nett. Denne muligheten blir nesten aldri brukt, forteller Nils Ivar Lahlum meg. Lahlum er redaksjonsleder for tidsskrift og åpen tilgang i Universitetsforlaget.

Kan Vega endre på det? Vega er navnet på et publiseringssystem som skal gjøre det enklere å bruke multimedia innen akademia. Vega har åpen kildekode og kan brukes gratis. Det er et prosjekt av miljøet rundt Cheryl E. Ball, redaktør i Kairos, kanskje det eneste nett-tidsskriftet som siden oppstarten i 1996 har vært konsekvent i å være åpent tilgjengelig og eksperimenterende. Utviklingen av Vega startet i 2015 sammen med aktører i Norge. Prosjektet er ikke dødt, forsikrer Ball i en e-post til meg. En første versjon vil bli offentliggjort allerede om et par måneder.