Publisert 22. september 2017 kl. 10:58
– Vi er helt avhengig av at forskningen nyter høyt tillit. Det er viktig for forskningens legitimitet, og det er viktig fordi samfunnet er avhengig av forskningsbasert kunnskap, sier konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) om resultatene fra undersøkelsen om nordmenns holdninger til forskning. Undersøkelsen som ble presentert denne uken under åpningen av Forskningsdagene tegner et noe grimt bilde av folks tillit til forskning, og politikeres og journalisters bruk av forskning.
Halvparten av respondentene mener media kun presenterer resultater som underbygger deres egne synspunkter, og hele syv av ti mener det samme om politikernes bruk.
Vaksine- og klimaskepsis
– Jeg har neppe bedre grunnlag enn andre for å spekulere i årsakene til at tilliten til forskning er lavere enn ønskelig, sier Asheim til Forskerforum. – Men det er vel grunn til å tro at Oxford Dictionaries satte ord på det i sin begrunnelse for post-truth som årets ord i 2016, sier han og trekker frem vaksineskepsis som en farlig konsekvens av lav tillit til etablert forskning.
– Et mye brukt eksempel er foreldre som lar være å vaksinere barna mot farlige sykdommer, til tross for nær entydige råd fra forskning. Et annet bekymringsverdig eksempel er tillit til klimaforskning, hvor det er grunn til å tro at sterke interessegrupper systematisk forsøker å så tvil om klimaforskningen. Dette er ikke noe stort problem i Norge, men vi ser det i USA.
«Begrepet cherry picking og stråmannsargumentasjon beskrev opprinnelig tvilsom praksis i den akademiske debatten. Det er altså ikke slik at forskere selv er fri for unoter.»
Frp-velgere mest skeptiske
Samtidig konkluderer undersøkelsen fra Kantar TNS at forskningsskepsisen til en viss grad følger partilinjer som kan kobles til skepsis til klimaendringer. På spørsmål om folk mener forskningsresultater speiler forskernes egne politiske holdninger, stiller fire av ti seg enig til det.
57 prosent av av respondentene som oppgir at de stemmer Fremskrittspartiet er enig i påstanden. Det samme gjelder for 50 prosent av de som stemmer Senterpartiet og 48 prosent av de som stemmer Høyre. SV-tilhengerne er minst enig (21 prosent), etterfulgt av Venstre (25) og MDG (29). Blant Arbeiderpartiet-tilhengerne er 32 enig i påstanden.
«Samlet må dette kunne sies å være et nedslående funn, uavhengig av om det bygger på myter eller fakta. Muligens ikke så overraskende, er det FrPs, Senterpartiets og Høyres velgere som i størst grad er skeptiske til forskernes objektivitet. Mulige forklaringer kan være at forskning som gjelder grunnlaget for klimaendringer og forskning på forvaltning av rovdyrbestander og naturmangfold kan komme i konflikt med livsgrunnlag og sentrale næringsinteresser til disse partienes velgere,» skriver Kantar i sin rapport.
Ønsker vitenskapsråd
Rapporten er bestilt på oppdrag fra Norges forskningsråd. Forskingsrådets direktør John-Arne Røttingen mener myndighetene bør ta grep for å styrke tilliten til vitenskapelig frembragt kunnskap i befolkningen. Blant annet oppfordrer han regjeringen til å opprette et vitenskapsråd, som Torbjørn Røe Isaksen foreslo i fjor. Et vitenskapsråd var ment å gi råd om hvordan staten og politikerne skal bruke og forholde seg til forskning.
– Regjeringen bør følge opp intensjonen med et vitenskapsråd som kan bidra til å sikre at man bygger på en helhetlig kunnskapsstatus når man utvikler politikk og reformer fra statens side. Det kan svare på det at syv av ti mener politikerne velger og bruker forskning som er i tråd med det de allerede har bestemt seg for, sier Røttingen.
– Å forholde seg kritisk til kilder er viktig barnelærdom og må stå som et tverrfaglig kompetansemål i skolen, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Foto: Aksel Kjær Vidnes
– Politikerne må også sørge for, gjennom utdanningspolitikken, å øke forståelsen for forskningsmetoder. Å forholde seg kritisk til kilder er viktig barnelærdom og må stå som et tverrfaglig kompetansemål i skolen. Regjeringen kan i tillegg utfordre forskningsinstitusjonene på å ta en enda mer aktiv rolle i forskningskommunikasjonen og delta i samfunnsdebattene, sier Røttingen.
Fordommer mot politikere?
Også Henrik Asheim mener det er viktig at politikken baserer seg på forskning, men han advarer mot å tro at skepsisen til politikeres bruk av forskning gjenspeiler politikernes faktiske bruk av forskning.
– Det er selvsagt ikke bra dersom syv av ti har den oppfatningen. Samtidig er det uklart om denne oppfatningen først og fremst skyldes fordommer mot politikere, eller om den er i tråd med faktiske realiteter, sier Asheim.
– For Kunnskapsdepartementet er det viktig at politikkutforming og politikkgjennomføring er kunnskapsbasert og trekker på forskning. I den grad såkalt cherry picking foregår, så er det en uting som underminerer tillit til både politikk og forskning. Samtidig er det ikke alltid avgjørende hva som er velbegrunnet utvalg av forskning og hva som er cherry picking. Blant annet for å bidra til god praksis for bruk av forskning i politikkutforming har Høyre programfestet at vi ønsker å opprette et vitenskapelig rådgivende organ for regjeringen.
– Hva kan norske politikere gjøre for øke tilliten til forskning og vitenskapelig metode i befolkningen?
– Det viktigste er å benytte forskning aktivt, etterrettelig og balansert, og ved å nettopp unngå cherrypicking. Det innebærer blant annet å ikke trekke forskningsfunn lenger enn det er grunnlag for, og å forholde seg til forskning som trekker i annen retning enn det som passer med den ønskede politikken. Samtidig er det et poeng at begrepet cherry picking og stråmannsargumentasjon opprinnelig beskrev tvilsom praksis i den akademiske debatten. Det er altså ikke slik at forskere selv er fri for unoter, sier Asheim.
Spark til mediene
Kunnskapsdepartementet ga også et lite spark til journalistene tidligere denne uken. Da Aftenposten omtalte undersøkelsen mandag delte Kunnskapsdepartementet Aftenpostens artikkel på Facebook. I presentasjonen på Facebook valgte Kunnskapsdepartementet å fokusere på skepsisen til journalister med teksten «Halvparten er enig i at media/journalister kun presenterer forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter».
– Ved å vektlegge dette i presentasjonen på Facebook, insinuerer Kunnskapsdepartementet at mediene bidrar til et lavt tillitsnivå?
– Kunnskapsdepartementet insinuerer ingenting, men mediene gjør antagelig klokt i å lytte til en vanlig klage fra forskerhold, nemlig at det ofte er for lite rom for nyanser og nødvendige forbehold, svarer Asheim og legger til:
– Samtidig er det jo en vanlig klage fra mediehold at mange forskere tar så mange forbehold at det er vanskelig for leseren å skjønne hva som egentlig er hovedpoenget.
