– Politikken er underforsket
LUKK
Annonse
Annonse

- Politikken er underforsket

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 8. mai 2012 kl. 09:00

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ha en mer kunnskapsbasert politikk. Det innebærer å ta tak i egen regjering.

Fakta
<

– På en del politikkområder er ambisjonene altfor lave.

Kristin Halvorsen har snakket seg engasjert gjennom forskningsmeldingen, EU-forskning og hvordan det var å ta over for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Men nå begynner det å lyse i øynene. Hennes nyervervede ansvarsområde inspirerer den avgåtte SV-lederen til å ta tak i egen regjering.

– Ta samferdsel! Vi bruker enormt mange milliarder innenfor samferdselsområdet. Vi har veldig lang planleggingstid. Vi har prosjekter som blir mye dyrere enn det vi trodde. Vi har store utfordringer innenfor miljø, arealplanlegging og så videre. Det er ett av de samfunnsområdene hvor vi bruker minst på forskning, samtidig som det bygges veier i dag som ikke tåler telen. Nå trenger du ikke akkurat forskere til å fortelle at det ikke er klokt, men det slår meg at en del politikkområder er underforsket.

– Underforsket politikk

Etter at Tora Aasland gikk av som følge av ledelses- og statsrådkabal i SV, har Halvorsen blitt statsråd for hele utdannings- og kunnskapsfeltet. Mye er nytt, men samtidig er hun er en av de mest erfarne og innflytelsesrike politikerne i regjeringen. Den makten vil hun bruke til å få sine regjeringskollegaer til å skjønne at forskning må til på alle områder i samfunnet.

Det er for lite oppmerksomhet rundt at vi må ha fri forskning.

– Det er viktig at vi bevisstgjør alle om hvor avgjørende det er for ambisjonene innenfor alle områder at man har en stor grad av forskning og kunnskapsutvikling.

– Er det et politisk problem at det ikke forskes nok?

– Jeg vil heller kalle det en utfordring. Innenfor kunnskapsområdet er for eksempel barnehagesektoren et underforsket område.

– Du snakker nå også om dine egne kollegaer?

– Nettopp. Det er en del statsråder som sitter på områder som er underforsket, men dels er det sånn at de tror at hvis alle forskningsmidler har en navnelapp, så er det god forskning. Det er for lite oppmerksomhet rundt at vi må ha fri forskning, at vi må grunnforskning. Det er det som gjør kunnskapsfeltet spesielt. Du kan ikke bestille hva du skal få ut av forskningen. Det som er viktig, er å tørre å dyrke nysgjerrigheten og dristigheten innenfor forskning.

Ingen ny start

Selv vil Halvorsen ikke være for dristig for tidlig i løpet som minister for hele Kunnskapsdepartementet. Hun legger bevisst bånd på seg ved et par anledninger, for hun ønsker ikke å provosere sektoren for tidlig. Hun vil ha dialog. Hennes største oppgave før Stortingsvalget blir å legge frem forskningsmeldingen, som skal stake ut den fremtidige forskningspolitikken i Norge. Om den blir gjennomført, kan henge på hvordan neste Stortingsvalg går. Selv oppfatter hun innspillene hun har fått fra sektoren, nærmest som hevet over politisk uenighet.

– Jeg hadde kanskje trodd at ønskene sprikte mer, men jeg fikk noen veldig klare utfordringer som trakk i samme retning. En av forventningene er at vi ikke skal kaste alt vi holder på med, opp i lufta og starte på nytt. Her gjelder det å bygge videre på det Tora har lagt til grunn i forrige forskningsmelding.

Tøffere kronekamp

– Forskningsmiljøene spekulerer på at du som tidligere finansminister og en av grunnleggerne av dagens regjering har veldig mye mer makt innad i regjeringen enn Tora Aasland hadde. Har de rett i det?

Det er ikke en sektor i krise.

– Tora Aasland hadde en veldig overbevisende kraft i regjeringen. Når vi ser hva vi har klart å prioritere til forskning i de årene vi har bak oss, så har realveksten vært på 27 prosent, men ganske flat de siste par årene. Det handler ikke om at forskningen ikke har nådd opp i kampen om kronene, men at det har vært færre kroner å fordele. Men jeg tror den kompetansen jeg har på dette området, kan bli enda viktigere i tiden fremover, fordi budsjettene antakelig blir trangere. Jeg forbereder meg på at kampen om kronene kan bli tøffere fremover.

Halvorsen er opptatt av styrkene ved å se hele kunnskapsfeltet under ett. Men blir det bedre enn da det var to ministere?

– Det har jeg et sterkt ønske om. Der ligger det i hvert fall noen fordeler. Tora Aasland har bygd opp et veldig solid fundament og en veldig stor forståelse i hele regjeringskollegiet om hvor viktig utdanning og forskning er. Det er ikke en sektor i krise. Det er en sektor med mye som fungerer bra. Så gjelder det å forsterke det.