Av Vibeke Andrea Tellmann, førsteamanuensis i filosofi og leder av Utvalget for Examen Philosophicum ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, UiB
Publisert 17. januar 2019 kl. 09:24
Forskerforum har den siste tiden satt et prisverdig fokus på posisjonen ex.phil. har ved norske utdanningsinstitusjoner, også ved Universitetet i Bergen (UiB). Vi er glade for at debatten nå dreier seg om mer enn bare hvorfor ferske studenter som skal bli jurister og biologer, må lære om Platon og Kant. Utfordringen er snarere å få både de ferske studentene og offentligheten til å forstå at Platon og Kant var opptatt av problemer som fremdeles angår oss og samfunnet rundt oss. Det mener vi best gjøres ved å ta utgangspunkt i nettopp problemet fremfor navnet på filosofen.
Mens det i Forskerforum nr. 10/18 kan se ut som et tematisk og problemorientert ex.phil. er en nyhet og en nyvinning ved institusjoner som UiO, NTNU og UiT, har nettopp det vært normen ved UiB de siste 15 årene. Det kan derfor like godt sies at det nå er Bergens-modellen som ser ut til å spre seg.
Ved UiB tok vi allerede i 2003 konsekvensene av høye stryktall og svak relevansforståelse for faget hos studentene. Vi opprettet det vi kaller seminarmodellen. Den er tuftet på tre sentrale prinsipper. Fakultetsorienterte undervisningsopplegg, problemorientert struktur av pensum og forelesninger og sist, men ikke minst, obligatorisk seminarundervisning med individuell veiledning på en seminaroppgave som tar utgangspunkt i et dagsaktuelt tema.
For eksempel kan SV-studentene fordype seg i spørsmålet om det er riktig å sensurere klimafornektere der John Stuart Mills forsvar for ytringsfriheten legger viktige føringer for å kunne svare på det. Eller de kan ta for seg spørsmålet om vi bør stille kompetansekrav til velgere, der Platons argumenter for epistokratiet eller ekspertstyret er en viktig premiss for drøftingen. Juss-studentene og realfagstudentene kan fordype seg i spørsmålet om dyrs rettslige vern og moralske status med utgangspunkt i blant andre Immanuel Kants etikk. For å besvare oppgavene er det avgjørende at studentene kan anvende teoretiske prinsipper på konkrete utfordringer i samtiden. Og det er nødvendig at studentene har praktiske ferdigheter i argumentasjonsanalyse slik at de kan ta selvstendig stilling til de påstandene som fremmes i ordskiftet.
Seminarmodellen har vist seg å være en god oppskrift som gir ex.phil. legitimitet hos så vel studentene som universitetets ledelse, og det er vi veldig glade for.
Ex.phil.s store fortrinn, som noen ganger også er fagets utfordring, er at det er et fellesemne som alle studenter forholder seg til i løpet av studiet. Et slikt bredt nedslagsfelt er et privilegium vi må ta godt vare på og forvalte med klokskap. Vi ønsker fortsatt et obligatorisk ex.phil. for alle studenter. At ex.phil. er et fellesemne, betyr imidlertid ikke at alle skal gjøre det samme, men at alle får den samme muligheten til å rette et kritisk og et tankehistorisk bevisst søkelys mot sitt eget fag og fagets problemer.
Det nye ved ex.phil. i Bergen er at vi, i samråd med de fakultetene som ønsker det, bokstavelig talt endrer perspektiv på oppdraget vårt, fra å være et innføringsemne til å bli et perspektivemne. En grunnleggende forståelse for eget fag danner utgangspunktet for å kunne perspektivere og problematisere fagets forutsetninger fra et filosofisk ståsted. Når vi om et par år møter jusstudenten i hennes 4. semester og biologistudenten i hennes 6. semester, vil vi kunne forvente et høyere refleksjonsnivå i drøftingene av dyrs rettslige og moralske status enn vi kan forvente av førstesemesterstudenten. Diskusjonene med studenter som kan sitt fag, vil på tilsvarende måte kreve mye av oss som undervisere. Ex.phil. som perspektivemne kan dermed berike så vel studentenes som vår egen fagforståelse. Vi mener det er fremtiden for ex.phil., et ex.phil. med relevans for den enkelte studenten, høyere utdanning og for det samfunnet vi er en del av.
Les også:
