- Profesjonsstrid på Politihøgskolen

Av Forskerforum

Publisert 22. august 2012

Kapasiteten er sprengt, studentene er misfornøyde og kritikere peker på uenigheter mellom akademikere og politifolk.

Fakta

 

  • Styret ved Høgskolen i Finnmark (HiF) vedtok i juni å gå vidare med planane om samanslåing med Universitetet i Tromsø (UiT).
  • I oktober skal saka opp i kommunar og fylkesting.
  • 31. oktober vil styret ved HiF vedta om det skal sendast ein søknad om fusjon med UiT.

 

Store deler av undervisningen ved Polithøgskolen får strykkarakter av studentene, skriver Universitas. I en evaluering av politihøgskolens fire undervisningsområder, svarer åtte av ti politistudenter at de er lite eller middels fornøyd med hovedområdet «Politi og samfunn». Hovedområdet «Forebyggende politiarbeid» var også lite populært blant politistudentene, 65 prosent av studentene svarte at de enten var lite eller middels fornøyd med området. Studentene er langt mer fornøyd med hovedområdene «Etterforskning» og «Operative oppgaver».

Kapasiteten sprengt

Samtidig sliter høyskolen med plassproblemer. På høyskolen på Majorstua i Oslo skal for første gang så mange som 720 studenter undervises på hvert undervisningstrinn. Det er en tredobling på få år.

– Politihøgskolen i Oslo er opprinnelig dimensjonert for langt færre studenter. De operative emnene har spesielt dårlige rammeforhold. Operative disipliner gjennomføres i leir, sier seniorrådgiver ved høyskolen, Anette Sund.

Tillitsvalgt for årets politistudenter, Are Arneberg, mener kapasiteten er sprengt.

– I år har vi samlet sett de største kullene noensinne. Kapasiteten i Oslo er sprengt både på de teoretiske fagene og de praktiske. På enkelte forelesninger må vi bruke eksterne klasserom med videooverføring, i tillegg til skolens største auditorium, sier han til Universitas.

Handlingslammede

Studentenes misnøye er har også nådd utenfor høyskolenes vegger. Førsteamanuensis Linda Hoel ved Politihøgskolens avdeling i Bodø forteller til Universitas om erfarne politifolk som etterlyser mer praktisk kunnskap hos studentene. Hun har tatt doktorgrad i praktisk politiarbeid, og mener funnene i doktoravhandlingen kaster lys over utfordringene ved dagens politiutdanning.

– Det finnes eksempler på erfarne politifolk som opplever at nyutdannede politibetjenter er helt handlingslammede når de skal forholde seg til en reell situasjon. Da nytter det ikke bare å være god på juss. Politibetjenten må vite hva han faktisk skal gjøre.

Hoel ønsker ikke mindre teori, men er opptatt av at teorien tar utgangspunkt i politiets arbeidshverdag. Hun mener mangelen på dette i dagens politiutdanning kan føre til usikkerhet, skriver Universitas.

Kriminaletterforsker ved Rogaland politidistrikt Erik Håland er enig med Hoel.

– Hun er akademiker selv, men hun treffer spikeren på hodet. Jeg håper andre akademikere ved Polithøgskolen tar til seg det hun sier, sier Håland.

Studentene lærer ikke nok om mulighetene for å gripe inn.

For akademisk?

Håland mener det foregår en profesjonsstrid på Polithøgskolen mellom underviserne med politibakgrunn, og de fra klassiske samfunnsfag.

– Jeg har hørt at det er ganske kraftige meningsforskjeller mellom de to gruppene. Mange mener skolen har blitt så akademisk at den har fjernet seg fra hverdagen til politifolk. Det har jeg også hørt av folk som jobber ved Politihøgskolen, sier Håland.

Håland presiserer at han ikke ønsker å fjerne teorien, men savner en kobling mellom mange av de akademiske fagene og politiets arbeidshverdag.

– Hver for seg har fagene mye teori om hva praksisåret innebærer. Men det studentene sitter igjen med er masse begrensninger for hva de ikke kan gjøre. De lærer ikke nok om mulighetene for å gripe inn, sier Håland.

– Skal være kamp om fag

Assisterende rektor ved høyskolen, Nina Skarpenes, kjenner seg ikke igjen i kritikken som fremsettes av studentene og i det Håland sier om profesjonsstriden.

– Jeg har ikke oppfattet at det er noen polarisering mellom de med samfunnsvitenskapelig utdanning og de med politibakgrunn. Men alle kjemper for å få frem sine fagområder. Slik bør det også være på en høyskole, sier hun til Universitas.

Hun påpeker at politiutdanningen utformes i tett samarbeid med Politietaten.

– Det stilles helt andre krav til politiet i dag enn for 20 år siden. Politiet må mestre komplekse oppgaver, sier Skarpenes som forteller at tilbakemeldingene fra politietaten stort sett er positive.

Vil gjøre endringer

Hun bekrefter imidlertid at evalueringen fra studentene vil få konsekvenser allerede for dagens politistudenter.

– Vi har en pågående prosess, og vi tar studentene på alvor. Noen endringer blir det allerede i år. Samtidig skal vi i gang med en større rammeplanevaluering, som settes i gang nå. Da vil vi se på muligheten for grundigere endringer, sier Skarpenes.

Hun mener samtidig at høyskolen har kapasitet til å ta imot de studentene som går der nå. Samtidig er hun åpen på at den manglende plassen setter begrensninger for studentene.

– Studentene må gjennomføre sin operative trening i leir. Men slik har det alltid vært. Vi kan ikke ha større bachelorkull på Majorstua enn det vi har nå. Vi ser på muligheten sammen med Statsbygg for å bygge ut på Majorstua.