Publisert 13. august 2015 kl. 10:50
– Det er uheldig at saken ikke blir ordentlig belyst, og jeg opplever det som en form for usjarmerende arroganse, sier Forskerforubundets leder Petter Aaslestad.
De skarpe reaksjonene kommer siste uken før høringsfristen går ut for endringer i universitets- og høyskoleloven. Tirsdag 11. august skrev Kristian Gundersen, professor og styremedlem ved Universitetet i Oslo, et harmdirrende innlegg mot forslaget i Aftenposten. Endringene var i store trekk varslet allerede i stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning, som ble vedtatt før sommeren, men selve lovteksten skal vedtas i høst. Fristen for høringen er 15. august.
Feil i lovteksten
Gundersen reagerte både på tempoet regjeringen har hatt med å få den nye loven vedtatt og innholdet, som berører hvordan universiteter og høyskoler skal ledes.
– Du spør i ditt innlegg «hva galt har vi gjort?» Hva mener du med det?
– Jeg har sett en monotont økende umyndiggjøring av forskerne de siste årene. Det er forskerne selv som har styrt og ledet universitetene – det har de gjort utmerket i 800 år – og så kommer det i løpet av en ganske kort tidsperiode en umyndiggjøring av oss. Hva er motivet for det? Mye av den samme trenden har man sett andre steder gjennom umyndiggjøring av fagpersonell ved skolene og ved sykehusene. Skolene har blitt dårligere, sykehusene har blitt dårligere, og nå skal vi gjøre det samme ved universitetene ved å gå fra faglig til såkalt profesjonell ledelse, sier Gundersen.
Han har engasjert seg i kampen mot innføring av ansatt rektor som hovedmodell for ledelse av universiteter og høyskoler. I dag er valgt rektor hovedmodell, der rektor velges av de ansatte og studentene, mens ordningen der styret ansetter en rektor er sidemodell. I høringsdokumentet til den nye UH-loven kommer det også frem at styresammensetningen skal endres, slik at de ansatte får færre representanter i institusjonens styre enn tidligere. Dette er imidlertid en feil i dokumentet, sier Kunnskapsdepartementet til Forskerforum. Balansen i eksterne og interne styremedlemmer skal ikke endres, selv om det fremgår av den foreslåtte lovteksten.
– Ansatte kan kastes fra styret
Gundersen reagerer likevel på departementets saksbehandling, og på et nytt forslag som han frykter kan få alvorlige konsekvenser for de ansattes innflytelse på universitetene.
– Kunnskapsdepartementet har brutt sitt eget utredningsreglement med en for kort høringsfrist. Den er ikke bare kort, men midt i sommerferien. På toppen av det er ikke departementet tilgjengelig for kommentar. De er på ferie og vil ikke forstyrres. Hadde dette vært en triviell sak, hvor det ikke var noe nytt, hadde det kanskje ikke vært så farlig, sier han til Forskerforum.
Han reagerer på et nytt forslag, som ikke har vært oppe til offentlig diskusjon tidligere, om å endre måten universitets- og høyskolestyrene selv avgjør sin sammensetning. I dag kreves det to tredjedels flertall for å endre sammensetning, for eksempel om styret ønsker flere eksterne representanter på bekostning av ansattrepresentanter. I det nye lovforslaget skal simpelt flertall gjelde, som betyr at styret kan kaste ut ansatte i styret, om de eksterne får med seg studentene på det. Dermed kan styrene selv vedta å endre balansen mellom interne og eksterne styremedlemmer.
– Man senker terskelen for å vedta helt andre styresammensetninger. Med tanke på at studentene skiftes ut hvert år, er det stor risiko for ustabilitet og at de eksterne kan få med seg en intern stemme og vedta et eksternt dominert styre, sier Gundersen.
Forskerforbundet: – Hastverksarbeid!
Også Forskerforbundet, som organiserer over 10 000 universitets- og høyskoleansatte, reagerer på denne endringen. I sitt høringssvar skriver forbundet at simpelt flertall ikke øker «styrets reelle valgmulighet, men gir mindre stabilitet ved at det blir mulig å endre styringsmodell langt oftere». Forbundsleder Petter Aaslestad er heller ikke fornøyd med departementets håndtering av denne saken.
– Det er veldig vanskelig å forstå at man bare skal ha seks ukers høringsfrist, og at man regner feriemåneden juli som en del av høringsfristen, sier Aaslestad.
At paragrafen om styresammensetningen attpåtil er feil, mener han understreker poenget.
– Dette er bare et hastverksarbeid, som illustrerer at det har vært for kort frist og at de har brukt for kort tid på å sette sammen det som skal på høring. Den korte høringsfristen er veldig irriterende, for vi får heller ikke gjort ordentlig arbeid med høringssvaret. Det er uheldig at saken ikke blir ordentlig belyst, og jeg opplever det som en form for usjarmerende arroganse. Det fremmer ikke den gode dialogen som vi alle er ute etter. Dette har vakt irritasjon både blant institusjonsledere og blant våre tillitsvalgte, sier Aaslestad.
