Publisert 14. august 2012 kl. 10:31
Marianne Harg i Tekna mener det er gjort for lite for å bygge opp studieplasser innen teknologi- og realfag.
– Er det for mange studenter i forhold til ansatte er det lettere at det blir frafall, advarer hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Oslo Kristian Mollestad.
– Jeg er fornøyd med at ungdommen søker utdanninger samfunnet trenger, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Hun gleder seg over at antall nye studenter øker med 6,5 prosent i årets opptak. Det er også gitt rekordmange tilbud om studieplass ved realfaglige og teknologiske studier. Til bachelorutdanningene i ingeniørfag, er det sendt ut 14 prosent flere tilbud om studieplass i år enn i fjor.
Forventet økning
– Det viser at de både klarer å velge med hjernen og hjertet sitt. Spesielt gledelig er det at lærerutdanningene og helse- og sosiafagutdanningene er stadig mer populære. I tillegg har fått vi en stor og etterlengtet økning for realfag og teknologiske fag, sier Halvorsen.
President Marianne Harg i fagforeningen for teknologer, realister og naturvitere Tekna er ikke umiddelbart imponert.
– Det er ikke rart at det er en større søkning. Ungdomskullene øker og vi forventer en økning i antall som vil studere, så det er ikke overraskende. Vi har sett en gledelig økning i realfagene og teknologifagene, men vi er samtidig bekymret over at ikke alle som har lyst kommer inn fordi det ikke er nok studieplasser. På den annen side er vi glade for at institusjonene øker inntaket av studenter utover det de har fått bevilgninger til fra staten, sier Harg.
– Må øke ressursene
Også i Forskerforbundet er det betinget glede over økningen. Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Oslo Kristian Mollestad syns det er bra at flere søker seg til høyere utdanning, men advarer mot at universitetene og høyskolene skal bli fylt til randen uten å følge opp med styrking av tilbudene.
– Det er viktig at det ikke blir som på 90-tallet hvor man reduserte arbeidsledigheten ved å plassere folk på oppbevaring i utdanning. Og de som kommer inn må ikke få et dårligere tilbud enn de som er der fra før – da må det følge ressurser. Men det gleder meg at Halvorsen er henrykt, for det betyr kanskje at hun ønsker det og da må hun gjøre noe med det også.
Ved Universitetet i Oslo er alle studieplasser fylt opp etter hovedopptaket. Mollestad er redd for at kapasiteten er mer enn nådd på enkelte studier.
Frykter frafall
– Innenfor noen fagområder har de mer kapasitet, mens andre er sprengt, som for eksempel på jus. Der kuttet UiO opptaket fra 600 til 400 studenter i året, som var nødvendig fordi tilbudet var for dårlig for studentene. Det er alltid en bekymring at man skal komme tilbake til tiden før kvalitetsreformen med store plenumsforelesninger. Vi ser det allerede flere steder, blant annet på samfunnsvitenskapelige fag, forteller Mollestad, som frykter at det skal føre til høyere frafall blant studentene.
– Frafallsprosenten har vært en utfordring hos oss, og det er blant annet avhengig av tilbudet man får. Er det for mange studenter i forhold til ansatte er det lettere at det blir frafall.
Dyre studplasser
Det bekymrer også Marianne Harg i Tekna.
– Et av de viktigste tiltakene for å oppfylle kompetansebehovet samfunnet har, er å øke gjennomføringsgraden. Vi må ta vare på de som begynner, for det er et altfor stort frafall og det har vi ikke råd til. Vi er veldig glad for det som er blitt gjort, det er ikke bare tragisk, men det må gjøres mer, sier Harg som mener det er gjort for lite over lang tid for å sikre studieplasser innenfor de studiene det er størst behov for.
– Det er bekymringsfullt at det ikke er gjort en parallell jobb over tid for å utvide antall studieplasser innen realfag og teknologifag. Dette er dyre studieplasser og vi syns de er lavt prioritert. Vi hadde ønsket oss flere innen disse retningene, sier Harg.
