Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Kva er fritid for forskarar? Kan dei drive aktivisme i fritida?

– I undervisinga er det sjølvsagt ikkje rom for å drive med slikt, seier førsteamanuensis Alexander Sønderland Skjønberg.

Den britiske forskaren Charlie Gardner går ikkje av vegen for aktivisme. – Det tek for lang tid å endre samfunnet gjennom forsking og undervising, sier han. Foto: Louise Jasper

Sjølv forskarar forlet av og til kontoret for å demonstrere i gatene. I en reportasje i Forskerforum seier miljøaktivist Jonas Kittelsen i Extinction Rebellion at akademia Akademia lyt trappe opp samfunnsengasjementet.

Forskarar må gjerne drive aktivisme i fritida, meiner universitetsleiarane vi har snakka med.

Men det finst ingen klare reglar for kva det vil seie, ifølgje Alexander Sønderland Skjønberg, førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI.

– I undervisinga er det sjølvsagt ikkje rom for å drive med slikt, og der kan institusjonen sette krav. Men elles er det vanskeleg å gjere tydelege avgrensingar i så uavhengige stillingar som forskarar har, seier han.

Det følgjer av den akademiske fridomen at grensa for kva tid fritidsaktivisme et seg inn i arbeidstida, i stor grad vil vere opp til den einskilde forskarens skjønn og etiske vurderingar, meiner han.

– Det er ikkje uvanleg å ha reglar for kva tid tilsette skal vere til stades på kontoret, men det er oftast fordi dei skal vere tilgjengelege for studentane. Og det kan stillast krav til møtedeltaking og liknande. Kva ein gjer med resten av tida si, er stort sett opp til den enkelte, så lenge ein leverer på kjerneoppgåvene.

Formidling er som kjent ei kjerneoppgåve, men heller ikkje her er det klare reglar for korleis ein skal skilje mellom forsking, formidling og politisk engasjement.

Les også:

– Det finnes definitivt akademikere som kunne tjent mer penger hvis de jobbet i næringslivet

Professor vil ha meir forsking på korleis vi kan slutte å øydeleggje verda

Ingeborg Høvik foran en kopi av Britta Marakatt-Labbas Historjá (originalen er på utlån). – Broderiet viser en sirkulær forståelse av tid og historie, der ånder, guder, gudinner og forfedre er med i nåtiden, sier hun.

Kunsthistoriker Ingeborg Høvik mener historien om Arktis må fortelles på nytt

UiO kobler forskere og kunstnere: – På en måte er kunst og vitenskap to sider av samme sak

– Gi forskere mer frihet

Norsk-ledet forskningsprosjekt skal løse Europas steinaldermysterier

På tide med tidsskrift?

Museene forteller historien om oss. Og den er i endring.

Lukk meny