Publisert 6. januar 2012 kl. 09:56
Rektor Elin Nesje Vestli mener det er svært risikabelt for Høgskolen i Østfold å bli stående alene i fremtidens universitets- og høyskolelandskap på Østlandet.
Undersøkelsen er gjennomført blant medlemmene av tjenestemannsorganisasjonene ved Høgskolen i Østfold. Spørsmålet som er stilt til de 411 fagorganiserte av totalt 500 ansatte ved høyskolen, er om Høgskolen i Østfold bør fusjonere med Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. Det endelige vedtaket om en eventuell fusjon skal etter planen tas i slutten av februar. Blant de 293 ansatte som svarte på undersøkelsen fremstår kun ett alternativ: Ingen fusjon. 82,6 prosent svarer nei til fusjon og 8,9 prosent svarer ja.
Ikke overbevist
– Dette sier oss at å fusjonere med Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold er en dårlig idé, mener hovedtillitsvalgt i Forskerforbundets lokallag Marit Eriksen. Hun har lenge vært en tydelig motstander av en fusjon av høyskolene på tvers av Oslofjorden. Hun mener at svaret fra de ansatte viser at ledelsen ikke har klart å overbevise om at sammenslåingen bør gjennomføres.
– Ledelsen har ikke klart å sannsynliggjøre for de ansatte at det er en god idé.
– Men har de ansatte godt nok grunnlag for å konkludere?
– Jeg tror de ansatte har vært ganske godt involvert i utredningsarbeidet. Jeg tror de har innsikt i ulemper og fordeler og at de har tatt stilling til det på et godt grunnlag. Da blir det desto mer alvorlig.
– Tynt grunnlag
Rektor ved Høgskolen i Østfold Elin Nesje Vestli mener spørsmålet er stilt på et tidspunkt der de ansatte ikke har godt nok grunnlag til å ta stilling til det.
– Jeg har registrert meningsmålingen. Det var en meningsmåling med opsjonene ja, nei eller vet ikke. Foreløpig foreligger ikke det endelige løsningsforslaget som skal ut på høring. Da vil vi se konturene av den nye institusjonen. Denne meningsmålingen er på et veldig følelsesmessig og prinsipielt grunnlag. Den tar ikke stilling til det endelige resultatet som skal presenteres, sier hun.
Vestli forteller at de ansatte, individuelt og gjennom sine organisasjoner, har kunnet ta stilling til de ulike elementene i utredningene som har blitt lagt fram underveis.
– På mange punkter er det bred enighet og på andre områder har det vært nødvendig å jobbe mer. Det er først nå vi ser konturene av en ny institusjon, sier Vestli.
Hun understreker at det så langt kun har vært en rekke delhøringer men at et helhetlig forslag ikke er lagt frem ennå. Det vil bli presentert i en avsluttende høringsrunde mot slutten av denne måneden. Håpet er at et endelig styrevedtak skal tas i slutten av februar.
Venter på høringen
– Hvor justeringsvillige vil ledelsen være etter den siste høringsrunden?
– Det er klart at en høringsrunde er reell, og det er en viktig prosess med tanke på hva folk ønsker og ikke ønsker, også med tanke på de løsninger som legges fram. Høringsrundene som har vært gjennomført, har vi gjennomført blant annet for å få innspill, gode ideer og korreksjoner til kursen underveis.
– Vil dere kunne si nei til fusjon på bakgrunn av høringsuttalelsene eller vil dere uansett banke det igjennom?
– Som jeg sa tidligere, så er høringer en del av prosessen. Vi er foreløpig ikke kommet så langt at vi har sendt ut en samlet pakke på høring. Jeg kan ikke forskuttere en framtidig høring.
– Men hva er grunninnstillingen til ledelsen i forkant av høringsbrevet? Er den at dere uansett vil ha fusjon selv om høringsuttalelsene skulle vise at de ansatte er imot?
– Det var et tendensiøst stilt spørsmål, som kommer før det er lagt fram et forslag som høringsinstanser og til slutt styret kan ta stilling til.
Frykter økonomisk tap
– Marit Eriksen i Forskerforbundet mener at undersøkelsen blant de ansatte viser ledelsen ikke har klart å sannsynliggjøre for de ansatte at det er en god idé å fusjonere. Har dere en jobb å gjøre der?
– Det får stå for hennes regning, men det er klart at det er en tung og omfattende prosess. Det er ganske vanlig at den type prosesser møter en del motstand. Det som er mitt inntrykk er at det er mange som har vært svært konstruktivt engasjert i utredningene og diskusjonene for å komme frem til løsninger og forslag. Jeg syns at bildet er langt mer sammensatt.
Marit Eriksen mener at det er blitt synliggjort gjennom utredningsarbeidet som er gjennomført at Høgskolen i Østfold vil komme dårlig ut av det økonomisk. Hun er bekymret for at undervisningen og forskningen ved høyskolen vil miste ressurser. Hun viser til en due diligence-rapport som har evaluert institusjonenes tilstand.
– Når vi skal dele på utgiftene er vi den organisasjonen som bidrar mest med penger. Det ligger an til å bli etablert fire doktorgradsprogrammer, hvorav ett allerede er i sving, som kommer til å være kostnadskrevende. Alle programmene kommer til å være i Buskerud og Vestfold. Ingen i Østfold. Sett med Østfold-øyne får vi dårligere økonomiske rammer enn i dag. Vi får ikke tilstrekkelig igjen til faglig utvikling som vi trenger i Østfold, sier hun.
– Risikabelt å stå alene
Rektor Vestli protesterer mot det virkelighetsbildet og forteller at det fortsatt arbeides med løsninger på den økonomiske fordelingen mellom dagens institusjoner.
– Det foreligger ingen utredning om dette, men en due diligence som viser institusjonenes økonomiske status p.t., så der trekkes konklusjonen altfor langt. Dagens tre høyskoler har et noe ulikt økonomisk bilde per dags dato. Det å se på den økonomiske situasjonen for fusjonen er en viktig del av arbeidet som vi holder på med nå.
Vestli mener Høgskolen i Østfold har alt å tjene på en fusjon. Mest av alt frykter hun at høyskolen skal bli stående alene i en tid der utdanningsinstitusjoner landet over slår seg sammen for å styrke sin posisjon i utdanningsmarkedet.
– Sammenslåingen er tenkt å styrke faglig virksomhet, både når det gjelder studieutvikling og forskning. I det universitets- og høyskolelandskapet vi ser på Østlandet, med fusjonsarbeid mange steder, ville en situasjon hvor vi skulle stå alene gjøre oss svært utsatt. Høgskolen i Østfold kan om få år risikere å stå igjen som den aller minste institusjonen på Østlandet, og det står for meg som en svært farlig utvikling. Som del av en større institusjon som har større og mer robuste fagmiljøer vil man stå sterkere, sier Vestli.
–Jeg har forståelse for at mange kan være skeptisk til en utvikling som medfører endring. Samtidig er samfunnet og Kunnskaps-Norge i endring. Man kan like eller ikke like det, men å sette seg på sidelinjen i den utviklingen vi ser, er jeg redd for at er en svært kortsiktig strategi, legger hun til.
