Av Siri Lindstad
Publisert 31. august 2011 kl. 09:00
"Har du det i deg?" Det var spørsmålet i den landsomfattende rekrutteringskampanjen GNIST, som skulle lokke unge til læreryrket.
Og mange søkere svarer "ja". Høgskolene svarer derimot "tja". Mange har kanskje lyst til å bli lærere, men mangler de formelle kvalifikasjonene.
Rundt 35 prosent av årets søkere til lærerutdanningene er ikke kvalifiserte for opptak, og for lærerutdanningen for 1.-7. trinn er over 40 prosent ikke kvalifiserte.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland sa opprinnelig til bladet Utdanning at dette ikke er noe problem så lenge det er nok kvalifiserte søkere til å fylle de studieplassene som finnes. Det har vist seg å ikke være nok kvalifiserte søkere, og Aasland har beklaget uttalelsen overfor Utdanning.
Vil til storbyene
Medisin er fortsatt det mest populære studiet, sammen med psykologi, journalistikk, arkitektur og ledelse. Alle høgskolene og universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger har generelt fått flere søkere enn de har plasser. I distriktene sliter derimot en del av høgskolene med å trekke til seg nok søkere. Ennå er det ledige plasser på Restetorget mange steder. Høgskolene i Narvik og Nesna opplever størst svikt i rekrutteringen, sammen med Samisk høgskole. Grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn er avlyst også i Narvik.
– De sterke sentraliseringstendensene i det norske samfunnet er vel noe alle institusjoner som ikke ligger i såkalte sentrale strøk, merker. At også samisk ungdom søker seg vekk fra hjemlige forhold, er sånn sett i tråd med det vi ellers ser. Det er jo en god ting at ungdom vil ut og oppleve noe nytt og annet, så sant det ikke representerer en permanent hjerneflukt fra Sápmi (Sameland, journ. mrk.), sier Tove Bull. Hun er professor i nordisk ved Universitetet i Tromsø og sitter i styret for Samisk høgskole.
Fellesløft
De samiske grunnskolene trenger imidlertid kvalifiserte lærere. Og nettopp ønsket om en egen lærerutdanning av god kvalitet var bakgrunnen for etableringen av Samisk høgskole i 1989.
Tidligere i år ble Samisk lærerutdanningsregion etablert, en sammenslutning av fem lærerutdanningsinstitusjoner i Nord-Norge og Trøndelag. Formålet med sammenslutningen er å gi et bedre tilbud innenfor samisk språk, samiske fag og emner ellers innenfor dette området. Man ser for seg økt utveksling av studenter og lærere, utvikling av felles læreplaner og læremidler og ikke minst bruk av fjernundervisning og digitale ressurser.
Få å rekruttere
Samisk høgskole vender seg mot også den samiske befolkningen i Sverige, Finland og Russland, og har søkere fra hele Sápmi. Det gjør at tallene i Samordna opptak bare gir noe av søkerbildet, ettersom de kun omfatter norske søkere. Men den lokale samiske rekrutteringen gir også ekstra utfordringer når søkerne til lærerstudiene skal kvalitetssikres.
– Rekrutteringsgrunnlaget er et problem ettersom det er såpass få som blir ferdige på videregående og har direkte studiekompetanse. Én ting er de samiske studentene fra Norge, men når det gjelder Sverige og Finland, er det betydelig lavere rekrutteringsgrunnlag enn i Norge, sier Jan Idar Solbakken. Han er dekan for duodji, samisk kunst og håndverk, ved Samisk høgskole og leder for styringsgruppen for Samisk lærerutdanningsregion.
Samtidig peker rektor Porsanger på det faktum at skolen har ventelister på nybegynnerkurs i samisk.
– Det er gledelig at så mange ønsker å lære seg språket, sier hun.
Nå skal rekrutteringsarbeidet så langt vurderes, og nye tanker tenkes, i tråd med den nasjonale rekrutteringsstrategien for samisk høyere utdanning.
– Vi må prøve igjen. Det å utdanne samiske lærere til samiske skoler er samfunnsoppdraget vårt, understreker dekan Solbakken.
Denne saken er hentet fra papirutgaven av Forskerforum nr. 7/10. Hele bladet kan lastes ned som pdf her.
