– Sex må bli et tema på lederseminarer

Av Julia Loge

Publisert 9. mars 2018

Historiene fra #metooakademia er publisert. Nå må ledere lære å snakke om grensesetting, oppfordret flere på 8.mars-arrangement.

Initiativtakerne bak #metooakademia er klare for å konfrontere ledelsen ved institusjonene. Først ut er NTNU, som de mener mangler et godt varslingssystem.

– Hvor galt kan det gå? spurte Sophia Efstathiou, en av de to initiativtakerne til kampanjen #metooakademia, da hun innledet på UiOs 8.mars arrangement.

Hun viste til NTNUs nettside om trakassering, som anbefaler den som har blitt trakassert om selv å konfrontere den som trakasserte. Dermed roste hun Sifra-systemet ved Universitetet i Oslo (UiO). UiO-rektor Svein Stølen var ikke like sikker på at det er godt nok.

– Det er ikke nok med et Sifra-system når studentene ikke vet om det. Og det gjør de ikke, sa Stølen.

Sophia Efstathiou mener NTNUs anbefalinger om trakassering ikke tar inn over seg hvordan trakassering tar makt fra dem som blir trakassert. Foto: Julia Loge

Startet etter felles opplevelse

Når den som blir trakassert selv får ansvaret for å konfrontere, og selv får ansvaret for å undersøke om det er flere i samme situasjon, slik NTNU oppfordrer til, er ikke Efstathiou overrasket over at få melder fra.

– Jeg driver en nasjonal kampanje, og selv har jeg ikke varslet om personen som trakasserte meg, sa Efstathiou.

Sammen med kollega Marit Hovdal Moan ved NTNU tok Efstathiou initiativ til kampanjen #metooakademia. De hadde sett den svenske kampanjen om metoo i akademia, men ingen plukket opp tråden i Norge. Moan kontaktet Efstathiou fordi de kjente til hverandres erfaringer med trakassering.

Sophia Efstathiou vil være med når institusjonene styrker arbeidet sitt mot trakassering. Foto: Julia Loge

– Hittil har dette vært et kjøkkenbordprosjekt, noe vi har jobbet med om kveldene etter at Marit har lagt datteren sin, forteller hun til Forskerforum.

Les mer: #metooakademia: – Det var klaps på rumpa og slibrige kommentarer

Gjennom Facebook har de samlet inn over 600 underskrifter og 20 historier, som så ble publisert i Morgenbladet.

– Vi er ikke aktivister, dette er første gang vi gjør noe slikt. Vi vil gjerne at noen med mer kompetanse plukker opp ballen. Så hvis noen vil hjelpe, er det bare å ta kontakt, vi har ikke en gang en nettside, oppfordrer den unge, greske filosofen.

Vil være med videre

Efstathiou forteller at opprinnelig skulle de ikke samle historiene, bare underskrifter. Med historiene er det også en fare for senasjonalisering og personfokus, heller enn at blikket rettes mot systemet, mener hun.

Fakta

Kif-komiteens anbefalinger: 

  • Universitets-, høgskole- og forskningsinstituttsektoren i Norge skal ha handlingsplaner og gjennomføre tiltak som fremmer kjønnsbalanse og mangfold. 
  • Vi må se at trakassering har flere årsaker og kommer i mange former: maktubalanse og diskriminerende holdninger overfor for eksempel kvinner og etniske minoriteter, eller overfor ulik seksuell orientering og funksjonsnedsettelse.
  • Alle institusjonene må ha retningslinjer og rutiner for hvordan de skal håndtere saker om trakassering. Dette ble lovpålagt 1. juli 2017 (Arbeidsmiljøloven). Har de ikke det, bør dette få økonomiske konsekvenser for tildeling fra Kunnskapsdepartementet til institusjonene.
  • Det trengs mer forskning på hva som er effektive tiltak for forebygging og endring av kultur i miljøer der trakassering forekommer.
  • Kif-komiteen krever at spørsmål om seksuell trakassering kommer inn arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK) som i dag brukes i sektoren. Dette har til nå ikke vært mulig.
  • Tildelingsbrevene som går fra Kunnskapsdepartementet til universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene bør tydelig kreve at alle institusjoner har handlingsplaner og gjennomfører tiltak som fremmer kjønnsbalanse og mangfold, og har holdningsskapende arbeid og rutiner som skal forebygge trakassering og mobbing.

– Det handler om de strukturelle fellestrekkene, med kvinner lavt i karrierestigen og eldre menn.

Dermed var også Efstathious innlegg en start på jobben med å analysere og skrive om systemet. Efstathious var også opptatt av at det var en anledning til å møte lederne for institusjonene og for å bli inkludert når institusjonene nå skal i gang med å endre systemene sine.

– Vi er ganske skuffet, NTNU har ikke organisert noe som dette, men det har universitetene i Oslo og Bergen.

Som brannøvelser

Efstathiou forteller at hun ble overrasket over nordmenns bevissthet om brann, med brannøvelser og «Hva gjør du hvis det brenner-plakater» på do. Nå etterlyser hun en lignende oppmerksomhet rettet mot trakassering.

Flere av deltakerne på UiOs seminar nevnte opplæring som et viktig skritt på veien videre.

– Kanskje vi må ta på alvor at en god del ikke skjønner hvor grensen går, sa Mari Teigen, som leder likestillingsforskningen ved Institutt for samfunnsforskning, og viste til at det kan være for lett å trekke på skuldrene av dem som sier «Får man ikke lov til å flørte lenger?».

Også Svein Stølen lovde å begynne med lederopplæring, før kursene etter hvert går videre ned i organisasjonen. Agnes Bolsø, professor i kulturstudier ved NTNU, oppfordret opplæringen til å være helt konkret.

– Jeg skulle gjerne sett at sex som sådan ble tema på ledersamlinger og i instituttseminarer, så vi kan lære mer om begjær, seksualitet, og om kvinner og menn. Det kan ha en bevisstgjørende og forebyggende effekt. Vi må ha kunnskapsformidling og refleksjon over temaet sex i organisasjonenes HR-avdelinger/personalavdelinger også. Det er viktig for å øke forståelsen av hva som skjer der begjærende folk møtes, særlig når det er aldersforskjell, alkohol eller lukka rom, sa Bolsø.

  • Les mer: