Publisert 23. mai 2014 kl. 15:01
– Skal vi leve av kunnskap, holder det ikke å være middelmådige. Derfor må vi prioritere tydelig og langsiktig.
Det sa Torbjørn Røe Isaksen i sin tale til NIFUs årskonferanse fredag. Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) arrangerte konferansen med tittelen «Kunnskapsnasjonen Norge – Veivalg».
Isaksen innledet konferansen med å lette på sløret til den varslede langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. En langtidsplan for forskning ble først lansert som idé av den rødgrønne regjeringen og bekreftet videreført av Solberg-regjeringen – da også inkludert høyere utdanning. Hensikten er å skapet et verktøy for nasjonale prioriteringer innen forskning og høyere utdanning.
– Her setter vi inn støtet
Isaksen presenterte fredag seks områder som regjeringen ønsker at det skal satses særlig på de kommende årene:
– Ved å fastslå overskriftene i planen, har vi gjort tydelige avgrensninger. Vi har valgt de vi mener er aller viktigst for landet. Andre lurer kanskje på om dette er det eneste vi skal forske på. Selvsagt er det ikke det, men det er her vi skal sette inn støtet, sa Isaksen i sin tale.
Vil dyrke toppmiljøer
Prioriteringene legger vekt på områder Norge allerede har et fortrinn. Regjeringen ønsker også heve flere forskningsmiljøer til verdenstoppen.
– Vi skal ha høy kvalitet i hele bredden av forskning og høyere utdanning. Målet er å få frem enda flere av de virkelige toppmiljøene. De som kan løse kreftgåten eller finne nye energikilder, sa Isaksen.
Isaksen fortalte også at regjeringen er ferdig med sin strategi for norsk deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Den er foreløpig ikke offentliggjort, men Isaksen avslørte én målsetting i strategien:
– Jeg har høye forventninger. Regjeringen har en ambisjon om at norske forskere skal hente hjem to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020. Det vil si en aktivitetsøkning på 60 prosent fra det forrige rammeprogrammet. Det er ambisiøst, men fullt mulig.