Av Forskerforum
Publisert 23. april 2013 kl. 10:17
– Det er en ubalanse mellom hva slags kompetanse og kvalifikasjoner kvinner sitter på og hva slags stillinger de får, sier Kristin Halvorsen.
Menn er fortsatt i stort flertall blant professorer i Norge. Mens litt over 75 prosent professorene på norske universiteter og høyskoler er menn, er andelen enda høyere på universitetene alene, der 78 prosent er menn. Tidligere har Forskerforum omtalt økningen i kvinneandelen, der utviklingen kan tyde på at det kan ta 12 år før sektoren har oppnådd 40 prosent kvinneandel blant professorene. Kristin Halvorsen sier til Aftenposten at farten skal opp, og viser til Forsknignsrådets BALANSE-program som har som mål å oppnå kjønnsbalanse blant toppstillingene i akademia. Programmet skal gi forskningsinstitusjoner mulighet til å søke om midler på inntil 15 millioner kroner over tre år for å finansiere likestillingstiltak.
Vil rette opp ubalansen
– Man kan trygt regne med at vett og forstand er likt fordelt mellom kjønn. Flere norske kvinner tar doktorgrad enn menn, og det er en ubalanse mellom hva slags kompetanse og kvalifikasjoner kvinner sitter på og hva slags stillinger de får. Vi har tatt dette initiativet for å rette opp en ubalanse, sier Halvorsen til avisen.
Gerd Karin Bjørhovde, professor ved Universitetet i Tromsø, og leder for komité for kjønnsbalanse i forskning, sier til Aftenposten at det er mange årsaker til at det er såpass få kvinner i lederposisjoner i forskningen.
– Noen årsaker er individuelle, noen er kulturelle og fagrelaterte. Det er for eksempel store forskjeller mellom en del fag, også innenfor humaniora og samfunnsfag. I de senere år har man likevel fokusert mye på de strukturelle årsakene, og særlig at man må ha en bevisst ledelse ved institusjonene, og at man er klar over utfordringene og er innstilt på å gjøre noe med dem, sier hun.
– Lederspørsmål
At Norge ikke ligger på topp blant de europeiske landene, kan skyldes at en del ledere og institusjoner lener seg tilbake, tror hun.
– De tenker nok at «dette kommer til å gå av seg selv, vi er jo så likestilte allerede». Da overser man nok dessverre en del av motkreftene, for eksempel hvordan de store satsningene har skjevfordelt svært mye midler til miljøer der menn dominerer, sier hun og legger til at reduksjon i bruken av midlertidige stillinger også kan ha en effekt på kjønnsbalansen.
Halvorsen tror også at ledelsen ved institusjonene har avgjørende betydning for likestillingen i de akademiske toppstillingene.
– Dette er først og fremst et lederspørsmål ved de enkelte institusjonene. Vi sørger for at man nå får opp farten for å øke kjønnsbalansen. Forskning er et område vi må sørge for at vi har høyere ambisjoner. Vi lyser nå ut midler, og den stimulansen det er å motta bevilgninger er en oppmuntring for å gjøre en god jobb, sier hun.
