Publisert 24. januar 2017 kl. 14:14
«25% Found at University of Oslo», lyser det mot oss fra skjermen. Et slikt funn i jukseprogrammet Ephorus får varsellampene til å blinke. Det betyr at 25 prosent av eksamensbesvarelsen til denne studenten er ren avskrift fra en annen tekst. I sin hjemmeeksamen om Platon hadde studenten lent seg svært mye på en annen studentbesvarelse som var lagt ut på internett. Men denne var ikke oppgitt som referanse. Da en studiekonsulent gikk besvarelsen nærmere etter i sømmene, viste det seg at det ikke bare var snakk om ren avskrift. En stor del av teksten var også lettere omskrevet fra den andre kilden.
På et møterom på Blindern viser førstekonsulent Ingeborg Fauske Ekdahl og rådgiver Signe I. Thorstad hvordan de avslører juksere. Alle eksamensbesvarelser kjøres gjennom dataprogrammet Ephorus. Programmet sjekker studentens tekst opp mot alt som ligger på nett, samt lærebøker og andre kilder som er lagt inn programmet manuelt.
Les også: Etter å ha levert denne oppgaven, ble studenten kastet ut av universitetet
Antall juksesaker har steget ved universiteter og høyskoler de siste årene. Ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO) har tallene virkelig gått i været. I 2002 ble bare én student herfra tatt i juks. I fjor var tallet 70.
Hold musepekeren over grafen for å se de eksakte tallene:
*Kilde: Den sentrale klagenemda ved UiO.
HF-fakultetet hadde nesten 80 prosent av universitetets juksesaker i 2016.
Rådgiver Thorstad sier at dette har å gjøre med at de er blant UiOs største fakulteter. Dessuten er de ansvarlige for ex.phil., et emne alle studenter må ta. I tillegg har de mange hjemmeeksamener.
– Bare én ble tatt for juks i 2002?
– Det var jo før kvalitetsreformen. Etter reformen ble det veldig mange flere hjemmeksamener. Og så begynte vi med dette plagiatkontrollsystemet i 2011, og det var da tallene begynte å øke, forteller hun.
– Teknologien har selvfølgelig hjulpet oss i å ta flere. Det er nok plagiatkontrollprogrammet som gjør at vi har flere saker, ikke nødvendigvis at studenter er mer uærlige enn før, fortsetter hun.
Fra 2011 til 2012 gikk antall som ble tatt i juks ved HF-fakultetet fra 11 til 37.
– Mange av sakene handler om at mange av studentene ikke klarer å løsrive seg fra pensum og skrive selvstendig. Vi har fått tilbakemeldinger fra enkelte faglærere om at de nye studentene er mindre forberedt enn før på de akademiske kravene ved universitetet. Det er større krav til selvstendighet ved universitetet enn på videregående skole, sier Thorstad.
Her ser du hvilke fakulteter ved UiO som tar fleste juksere:
Forskerforum har innhentet juksetall fra fire universiteter og fra Høgskolen i Oslo og Akershus i perioden 2011 til 2016. Som du ser går tallene i bølger, men de har totalt sett steget.
*HiOAs tall går bare tilbake til 2013.
Som du ser er det store forskjeller mellom institusjoner. NTNU, som med sine 39 0000 studenter er Norges største universitet, hadde i 2016 bare ni saker der studenter ble funnet skyldig i fusk.
– Hvorfor har NTNU så få saker?
– Det er vanskelig å uttale seg om. Det kan være at terskelen for å melde inn saker er høyere hos oss. Hvis det er snakk om manglende kildehenvisning, kan det være studenten får trekk i karakteren, men at det ikke meldes inn som juksesak, sier seniorrådgiver Anne Marie Snekvik ved NTNU.
Les også: Coca Cola saksøkt for triksing med forskning
Dessuten har de fleste ex.phil.-studentene ved NTNU ikke hjemmeeksamen, slik de har ved UiO, påpeker hun.
Snekvik forteller at en del besvarelser kjøres gjennom programmet Ephorus, men sensorene er ikke pålagt å bruke det.
– Tror du det er mange juksere dere ikke tar?
– Det vil nok være urealistisk å tro at vi oppdager alle.
Studentene blir utestengt
Juksesakene blir behandlet av universitetenes og høyskolenes sentrale klagenemder. Det får konsekvenser å bli tatt. I mindre alvorlige tilfeller blir eksamenen annulert, men oftest blir studenten også utestengt i ett eller to semestre. Her ser du hvordan juksere ble straffet ved universitetene i Oslo, Bergen og Agder og NTNU i fjor (angitt i prosent):
– Hva er de typiske juksesakene?
– Det er mye direkte avskrift fra lærebøker. Av og til setter de referanse etter et langt avsnitt der de bare har skrevet rett av, uten at det er noen markering av sitater. Det er mye bruk av bruk av internett, for eksempel wikipediasider og nettsider som forelesning.no, sier Thorstad ved HF-fakultetet ved UiO.
En del studenter legger ut egne besvarelser på nett, og for noen blir fristelsen for stor når de kommer over dette. Studenter omskriver tekstene, men uten å oppgi kilden.
Les også: Prisbelønt professor frikjent for forskningstyveri
Thorstad understreker at fakultetet, instituttene og faglærerne jobber mye med informasjon om sitat- og kildebruk for å forebygge fusk.
– Er det mye jobb å gå gjennom besvarelsene?
– Det tar jo tid. Å laste opp besvarelsene i programmet trenger ikke ta mye tid. Men det tar tid når noe må undersøkes. Da må vi gå inn å se om dette er et reelt treff, eller om det er noe vi bør ta hensyn til, sier førstekonsulent Ingeborg Fauske Ekdahl
– Sikkert mange som jukser på ex.phil.
På en benk en etasje under oss sitter masterstudent Julian Vossgraff Moro og spiser matpakken sin.
– 70 tatt for juks? Det synes jeg var mye, utbryter museologi-studenten.
– Det er sikkert mange som jukser på ex.phil. Jeg har inntrykk av at det er et fag mange bare vil ha overstått, fortsetter han.
Student Julian Vossgraff Moro skjønner ikke at folk tør å jukse.
Han tror noe av jukset kan være ubevisst.
– De jobber med et stort stoffområde og mange kilder. De skriver de ned og skriver ned. Så vokser teksten, og kanskje de ikke husker hvor de har hentet det fra. Kanskje de tror de har kommet på det selv, men til slutt kan de bli tatt for det. Der kan alle gjøre feil.
Selv kunne han aldri tenke seg å jukse.
– Jeg skjønner ikke at folk tør. At de tror de ikke vil bli oppdaget. Det hadde ikke jeg turt.
Les også:
