Sover vi i timen?

Av Ingrid Uthaug, høgskolelektor, avdeling Logistikk ved Høgskolen i Molde

Publisert 26. februar 2018

Høgskolelektor Ingrid Uthaug er skeptisk til foretaksmodellen i akademia.

Jeg kan ikke se en eneste fordel med at universitet og høgskoler skal bli «foretak». Regjeringen vil nå teste ut foretaksmodellen ved universitet og høgskoler. Foretaksmodellen ble innført i spesialisthelsetjenesten i 2002 og har høstet mye kritikk.

Men en slik modell vil inntekten settes av staten, og da er det kun kostnadssiden man har kontroll over.

Innføring av foretaksmodellen i spesialisthelsetjenesten var begrunnet med at man ønsket bedriftsøkonomisk styring av sykehusene og som følge av det kom også kravet om lønnsomhet. Bedriftsøkonomisk teori fremholder at det er markedet som regulerer pris og etterspørsel. For sykehus, og også universitet og høgskoler, er staten både eier og eneste kunde – det er staten som kjøper tjenester av sykehusene og betaler etter en stykkpris, fastsatt gjennom budsjettbehandlingen av sittende regjering. Som eier ønsker staten større overskudd. Som kunde ønskes lavere pris. En kostnadsreduksjon vil da «belønnes» med lavere stykkpris og lavere overføringer.

Man kan hevde at det er pasientene og studentene som er kundene, men vår betalingsdyktighet/villighet reguleres av egenandelstørrelser og studiefinansiering fastsatt av den til enhver tid sittende regjering. Foretaksmodellen kan således betraktes som et politisk oppkonstruert marked.

Man kan også se på byråkratiet som har vokst frem i helseforetakene. De lokale helseforetakene har egen direktør, stab og styre. Disse er samlet under et regionalt helseforetak med egen direktør, stab og styre. Det er nå 24 administrative direktører og 3 ledere totalt i helseregion Midt-Norge (i Helse Nord-Trøndelag har ikke alle administrative ledere direktørtittel). Flere av disse lønnes bedre enn statsministeren og har særs gode sluttavtaler.

Fokuset er økonomi og pasientsikkerhet diskuteres lite. I Helse Møre og Romsdal har de nå utarbeidet en ROS-analyse for risiko forbundet med samling av to sykehus til ett. Pasientsikkerhet som følge av endret organisering inngår ikke – kun økonomi og rekrutteringsutfordringer i utbyggingsfasen.

Beslutningsforum, som består av de fire direktørene i helseregionene, har alene makt og myndighet til å bestemme hvilke metoder som kan innføres, hvilke medisiner som skal kjøpes inn og tas i bruk og hvem som kan få de. Beslutningene tas på grunnlag av kost/nytte-analyser. Nytten blir høyere jo flere produktive år medisinen gir. Alder og funksjonsnivå etter behandling bestemmer da om kostnaden overstiger nytten. Siste eksempel er Spinraza, som nå kun gis til pasienter under 18 år.

Funksjoner skal samles mest mulig, da man ønsker å unngå at helseforetakene har «doble» funksjoner. Dette gjelder også tidskritiske akuttfunksjoner. Flere lokalsykehus er lagt ned, og flere står i fare for enten å legges ned eller å miste akuttfunksjoner. Høgskoler og universitet har ingen funksjoner som er tidskritiske – det er da mer eller mindre fritt frem å legge ned funksjoner/studieprogram/forskningsgrupper som allerede finnes ved andre enheter.

Ved innføring av foretaksmodellen i høyere utdanning kan man forvente at både studietilbud og forskningsaktivitet vil bli utsatt for samme kost/nytte-analyser, og at beslutningsmyndighet blir samlet på færrest mulig hender.

Forskning og undervisning som ikke kan vise til en kortsiktig eller umiddelbar nytte, hvor «nytten» i foretak alltid er en økonomisk verdi, vil da enten fases ut eller oppleve å havne nedover på lista når midler skal fordeles. Helseforetakene har også omtalt pasientene som «biomasse» og et mål man kan lese i rapporter er at det skal opprettes «rene produksjonslinjer» og full kapasitetsutnyttelse er et mål. Sykehusene opplever stadig overbelegg og selv om forskning viser at dødeligheten øker signifikant når pasientbelegget blir høyere enn 92,5 prosent økes ikke kapasiteten.

Man bør nærmest forvente et opprør mot dette!

Det hadde jeg forøvrig forventet også til fusjonsprosessen i akademia, men ble overrasket over hvor lite motstand den frembrakte.

Sover vi i timen?