Av Forskerforum
Publisert 8. april 2014 kl. 10:18
– Jeg har store problemer med å forstå at et kunnskapssamfunn har bruk for arbeidskraft med mindre utdanning, sier Ralf Hemmingsen.
Det danske «Kvalitetsutvalget» skaper debatt ved universitetene. Utvalget ble nedsatt av regjeringen i oktober 2013 og har nå utarbeidet sin første delrapport. Den konkluderer med at bachelorutdanningene skal utvides med ett år til en fireårig utdanning, og at opptaket til masterutdanningene skal begrenses.
«Konkurranse blant studentene om å møte kravene som gir adgang til masterutdanningene, vil antakelig øke studentenes innsats på bachelorutdanningen, og samtidig vil adgangskrav til masterutdanningen sikre at det kun er de studentene som har evner og motivasjon, som blir tatt opp,» skriver utvalget i sine anbefalinger.
Flere må jobbe i næringslivet
Utvalget bekymrer seg for at færre nyutdannede skal få jobb etter endte studier i fremtiden.
I dag blir rundt halvparten av ferdigutdannede ansatt i det private og halvparten i det offentlige. På grunn av lavere vekst i det offentlige samtidig som antallet studenter øker, mener utvalget at fire av fem studenter i 2030 må finne seg jobb i det private, skriver avisen Information.
Løsningen på problemet bør bli en mer sentralisert styring av studieopptaket, for å kanalisere studenter dit behovet er størst. I tillegg skal færre ta mastergrad enn i dag, og gå rett ut i arbeidslivet etter en forlenget bachelorutdanning.
Kunnskapssamfunn med mindre utdanning
Rektor for Københavns universitet og formann for universitetenes forbund Danske Universiteter, Ralf Hemmingsen, mener forslaget er uforstandig.
– Jeg tror ikke vi har råd til å spille hasard med unge menneskers fremtid på denne måten, og jeg har store problemer med å forstå at et kunnskapssamfunn har bruk for arbeidskraft med mindre utdanning, sier Hemmingsen som mener arbeidsmarkedet ikke nødvendigvis er villig til å ta imot flere studenter som bare har bachelorgrad.
– Hvis man har lyst til å innføre et bachelor-arbeidsmarked, så krever det en gjennomgripende endring av hele arbeidsmarkedets struktur. Man kan ikke bare sende unge mennesker ut som forsøkskaniner til et høyst usikkert bachelor-arbeidsmarked, sier han, ifølge Universitetsavisen.
«Utdanning light»
Prorektor for utdanning ved Københavns universitet er også sterkt uenig i forslaget, og uttaler at forslaget handler mer om innsparinger enn å heve kvaliteten.
– Rapporten legger ikke kun opp til at færre skal ha en universitetsutdanning. De unge som er så heldige å få en utdanning i fremtiden, skal også ha mindre av den, med kun fire år på universitetet. Det må kalde «utdanning light», sier prorektor Lykke Friis.
Ifølge Information kommenterer ikke regjeringen forslagene, men utdannings- og forskningsminister Sofie Carsten Nielsen inviterer til debatt.
– Vi har noen store utfordringer, så vi er nødt til å gjøre noe med dem. Nå har utvalget presentert sine anbefalinger, og nå vil jeg gi meg selv god tid til å analysere og også gi tid til debatt, sier Sofie Carsten Nielsen.
