Steinar Vagstad: – Det har jo vært en helt utrolig sak
Annonse
Annonse

Steinar Vagstad: – Det har jo vært en helt utrolig sak

Av Jørgen Svarstad

Publisert 21. desember 2020

2020 har vært et merkelig år på de aller fleste måter, oppsummerer leder Steinar Vagstad for Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen.

Vi legger bak et svært spesielt år, også i kunnskapssektoren. Universiteter og høyskoler har i perioder vært helt nedstengt, forelesninger og eksamener har gått digitalt og forskningsprosjekter har blitt satt på vent.

I en serie juleintervjuer spør vi sentrale folk i sektoren om hvordan året har vært og hva slags forventninger de har til 2021.

Fakta
Hvem: Steinar Vagstad
Tittel: Leder for Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen og professor ved Institutt for økonomi.

Steinar Vagstad er Forskerforbundets leder ved Universitetet i Bergen (UiB). I år har han blant annet markert seg i den såkalte «tyskervitssaken», der en student følte seg krenket av uttalelsene professor Svein Larsen kom med under en forelesning.

I et debattinnlegg kritiserte Vagstad studenten, noe som førte til at et anonymt medlem av Forskerforbundet varslet mot Vagstad til Forskerforbundet for blant annet å ha misbrukt sin stilling som fagforeningsleder.

Vagstad ble senere blankt frifunnet av Forskerforbundet.

– Hvordan ser du tilbake på den saken nå?

– Det har jo vært en helt utrolig sak, som til og med utenlandske medier har vist interesse for. Utgangspunktet – at noen sa noe på en forelesning som en tilhører reagerte på – var jo ikke veldig interessant for utenforstående. Det allment interessante med saken var jo UiBs håndtering av den. Jeg er veldig glad for at «tyskervitsprofessoren» fikk oppreisning til slutt, og håper også at studenten som varslet føler seg ivaretatt – begge ble jo på ulikt vis ofre for UiBs kritikkverdige varslingshåndtering. Saken fikk også et etterspill i form av et varsel mot meg som tillitsvalgt i Forskerforbundet. Det er fristende å karakterisere den saken på samme måte: At noen skriver noe i avisen som noen andre reagerer på er ikke veldig interessant, sammenlignet med forbundets håndtering av saken. Mitt ønske er at disse to sakene kan bidra til bedre håndtering av fremtidige varslingssaker, både her og der. Tiden vil vise om så skjer.

– Hvordan vil du oppsummere 2020?

– Det har vært et merkelig år på de fleste måter, på grunn av koronaen. Det er rett og slett vanskelig å huske noe substansielt som skjedde før landet stengte ned i mars. Etter det har det vært mye hjemmekontor, zoom-møter og digital undervisning, med bratt læringskurve over hele linja. Kvaliteten i arbeidet har nok vært noe opp og ned. Jeg er en av de heldige som trives godt med hjemmekontor og savner ikke mitt vanlige kontor. Derimot savner jeg den daglige nærkontakten med mine jobbkolleger. Hvis vaksinene rulles ut slik det nå ser ut kan vi håpe på at livet blir mer normalt fra høstsemesteret av. Det gleder jeg meg til, men håper også at vi kan ta vare på en del positive ting med hjemmekontor og nettmøter. Et totimers fysisk møte i Oslo, for eksempel, tar en arbeidsdag og koster masse penger når man bor i Bergen. Det er ikke SÅ gøy å fly, og vi har nå fått på plass gode digitale alternativ.   

 – Hva skulle du ønske lå under juletreet i år?

– I tillegg til det vanlige ønsket om fred på jord og snille (barne-)barn skulle jeg ønske at ledelsen ved Universitetet i Bergen ville innfri sitt løfte fra mars i år om at alle stipendiater og postdoktorer ved UiB får en måned forlengelse som minimumskompensasjon for at pandemien har gått ut over framdrift i prosjektene. Av disse tre ligger nok ønsket om snille barnebarn best an, med fred på jord som nummer to.

– Hvem fortjener ekstra ros i år. Og hvem bør skjerpe seg i 2021? 

Mange har hatt et vanskelig år. I universitets- og høyskolesektoren syns jeg mest synd på studenter og midlertidig ansatte som har fått ikke bare dagens arbeidssituasjon vanskeliggjort, men også framtida gjort mer usikker. Det er til sammenligning mindre synd på oss fast ansatte, men det kan være greit å huske på at de fleste universitetsansatte har fått redusert kjøpekraft siste året, til tross for stor ekstrainnsats fra mange. Alle disse fortjener mer enn bare ros, men det er det eneste jeg rår over. Hvem som burde skjerpe seg er en annen skål. Jeg bruker mye av tiden min på å få ulike maktpersoner ved UiB til å følge lover og regler, og jeg skulle ønske at de kunne gjøre det aldeles på egen hånd.

– Har du et nyttårsforsett? 

– Bare det vanlige: Spise mindre og trene mer. Jula er jo vanligvis en tid for spising og stillesitting, så det er går på en måte helt av seg selv når julematen er spist opp og januar begynner.