Stortingspolitikere lover korrekt bruk av forskning
LUKK

Stortingspolitikere lover korrekt bruk av forskning

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 16. november 2016 kl. 10:43

Partiene på Stortinget signerte på ikke å skjule forskningsresultater som strider med deres eget politiske syn.

– Jeg er glad for at et samlet Storting så tydelig slutter seg til målet om en kunnskapsbasert debatt, og oppfordrer forskerne til å delta i det offentlige ordskiftet med sin kunnskap, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en pressemelding.

Må sitere forskere korrekt

Politisk bruk av forskning og open access var blant temaene for Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Hvem eier forskningen? som ble avholdt 15. november i Oslo. Flere hundre deltakere fra forskningssektoren, politikere og næringsliv stilte for å høre innlegg fra blant andre kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, samt en debatt mellom stortingspartiene om forholdet mellom forskning, næringsliv og politikk.

Etter politikerdebatten undertegnet samtlige partier på Stortinget erklæringen «Forskerløftet», hvor politikere forplikter seg til:

  • å forsvare den akademiske friheten – i Norge og i andre land
  • å bestrebe seg på å sitere forskere korrekt og gjengi forskningsresultater på en god måte
  • ikke bevisst å skjule sentrale forskningsresultater politikerne vet eksisterer, selv om de ikke er i samsvar med deres politiske syn

Skyver forskningen foran seg

Politikerne hadde fått tid til å se gjennom og godta punktene i forkant av seminaret. Kristelig folkeparti kunne ikke stille på seminaret, men vil signere erklæringen på et senere tidspunkt.

Aaslestad understreket også betydningen av forskningens frie stilling under sin innledning til seminaret.

– Det blir galt når politikken skyver forskningen foran seg. Å utøve politisk eierskap til forskning er utvilsomt en krevende balanseøvelse, sa Aaslestad.

Større skepsis til forskere

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen svarte på Aaslestads bekymring i sitt innlegg. Han ga uttrykk for at forskning blir stadig viktigere for samfunnet, men advarte mot at det med stigende oppmerksomhet om forskning også kommer uheldige effekter.

– Det vokser frem forestillinger og fordommer som viser en mangelfull innsikt for selve grunnlaget for vitenskapen og manglende forståelse for vitenskapelig metode. Driven mot stadig å publisere noe nytt i kombinasjon med mindre prestisje i å verifisere forskning, gjør at oppsiktsvekkende resultater og overskrifter får mer oppmerksomhet enn å bekrefte at det stemmer, sa Isaksen og la til:

– Det er grunn til å tro at vi har fått en større skepsis til eksperter og forskere. Noe kan skyldes at politikere altfor ofte viser til «forskning viser at».

Det legger også Aaslestad vekt på i etterkant av seminaret.

– Politikerne må være mer forsiktige med å ta forskning til inntekt for sitt eget syn. Det er sjelden slik at «forskning viser at», som politikerne liker å si. Samtidig må vi forskere ha forståelse for at politikere tar avgjørelser på grunnlag av en helhetsvurdering der mange ulike hensyn spiller inn, sier Aaslestad.