Studentene svarer lektor med støtterklæring på rim
LUKK

Studentene svarer lektor med støtterklæring på rim

Av Eigil Hole Lønning Fag- og forskingspolitisk ansvarlig, Norsk studentorganisasjon NSO

Publisert 12. april 2019 kl. 11:02

Lektor Kristina Leganger Iversen slo opp med universitetet med et dikt. Nå har studentene skrevet et dikt til henne.

Forskerforum skrev torsdag om førstelektor Kristina Leganger. Siden hun disputerte for et drøyt år siden, har hun hatt flere korte kontrakter ved Universitetet i Oslo. Men nå er det slutt. Og siden hun ikke bare er litteraturviter, men også forfatter, forlater hun universitetet med et dikt, som først sto på trykk i Universitas. I diktet tar hun et oppgjør med tellekanter og jaget etter publiseringspoeng og EU-midler.

«Eg veit ikkje heilt kva du trur på lenger, kjære Universitet.
Når tellekantar, vitskaplege poeng, og EU-middel er det du bekjenner deg til.»

Les også: – Jeg har skrevet et break-up dikt, for å være midlertidig er å leve i et ustabilt forhold

Diktet har skapt mye engasjement hos Forskerforums lesere. Og nå svarer Norsk studentorganisasjon (NSO) henne. Det gjør de med et dikt deres «huspoet» Eigil Hole Lønning har skrevet.g

Det åpner med en modifisert versjon av Olav H. Hauge-diktet «Du var vinden». Resten er en støtteerklæring, samt en bekreftelse av at de ser problemene hun tar opp, forklarer huspoeten Lønning, som også fag- og forskingspolitisk ansvarlig i NSO.

Her er studentenes dikt til lektoren:

Kjære lektor!
Me er båtar
Utan vind
Du var vinden
Var det i denne retninga me skulle?
Det er lett å spørja om retninga
Når ein har slik vind!
Slik vind bør meir få blåsa. 

Hei, kjære lektor.
Hei, det er me.
Me som mellom anna har latt dette skje. 

I alle desse åra har me late oss forbausa og inspirera av deg
Ikkje fordi du fyller stillingsskildringa di godt
Dette er tellekantens domene – inntil vidare – og me har lite til felles med han
Det er meir fordi at trass alle vonbrot du sjølv erfarar
Kvir du deg ikkje for å slå slag for oss som står att, både student og tilsett.
Du kallar oss blodet.
Me kallar deg vår kvite blodcelle. 

No er det slutt mellom universitetet og deg
Etter ti år lang ferd. Samla steg, same veg.
Men ingen må gløyma det du no legg att
Litt visdom til tida då bakken vert bratt 

For når det synast som om alle gløymer
Er det godt å sjå
Til den som drøymer
om det som kan og skal og bør
me deler draumen om ei vidopen dør
At draumen du drøymer vert sektorens hug!
Er nøkkel til høgare utdannings dug. 

No når me skiljast, med kampviljen stor,
Vil me ønskja deg vel, med eit par avskjedsord:
Å gløyma er vanleg.
Å bli gløymd er trist.
Men me håpar røysta di minnast til sist. 

Venleg helsing
Norsk studentorganisasjon
Takk for ti gode år