Av Julia Loge
Publisert 14. august 2018 kl. 10:20
– Hvis man i løpet av den første uken greier å få formidlet at det er en bra og gøy ting å studere, så tror jeg man kan sette i gang ting, sier dosent Hilde Synnøve Blix ved Musikkonservatoriet, UiT – Norges arktiske universitet.
I juni ble hun en av UiTs nye meritterte undervisere. Det krever engasjement, en vitenskapelig tilnærming til undervisning og pedagogisk lederskap. Her er deres beste tips for å lære studentene å like studiene.
For både Blix og kollegaene hennes er det viktig å bruke tid på å forklare hva det krever å være student, og hva studentene til gjengjeld kan forvente fra universitetet.
– Det er viktig å kommunisere forventinger, men jeg prøver å ikke være så dogmatisk. Jeg vil ikke skremme dem, men ønske dem velkommen til en ny epoke og forklare forskjellen mellom videregående og universitetet, sier førsteamanuensis i kjemi, Jørn Hansen.
Dosent Blix nevner også at dette er viktig, for i videregående har studentene ukeplaner med mål som de kan krysse av fortløpende, mens på universitetet må de i mange tilfeller legge opp løpet selv i flere måneder fram mot eksamen i desember.
– En av tingene jeg er nøye med på begynnelsen av et studieår, er å snakke om at å studere er noe studentene gjør, et liv som student er noe du må være aktiv i selv, sier Blix.
Selv om studentene kan bestemme mye selv, så tar Hansen fatt på læringsmålene, og forklarer studentene hva de skal lære og hvordan de blir testet.
– Det er viktig å forklare, og jeg har god erfaring med at det blir satt pris på at de får høre det eksplisitt, utdyper Hansen.
Jørn Hansen er en av de sju som ble merittert underviser i juni i år. Her får han diplom fra rektor Anne Husebekk. Foto: David Jensen / UiT
For å øke motivasjonen slenger Hansen også inn noen tips om hva som er viktig eller mindre viktig, og hvordan man bør jobbe.
– Studentene har andre utfordringer enn vi hadde i tidligere generasjoner, de har tilgang til uendelige mengder informasjon. Jeg prøver å hjelpe ved å minimalisere hvor mye de må forholde seg i kurset, sier Hansen.
Studieglede handler ikke bare om å avgrense seg til læringsmålene, ifølge professor Jahn Petter Johnsen ved Norges fiskerihøyskole på UiT.
– Dess mer man jobber, dess artigere blir det, sier Johnsen.
Noen studenter trenger å vite hva som må til for en ståkarakter, men Johnsen mener at det også er viktig å tenke kritisk og tygge videre på det foreleserne serverer.
– Jeg har tro på at alt går så mye bedre hvis man liker det man holder på med. Derfor sier jeg til studentene at til en viss grad skal de følge magefølelsen sin. Når de møter retningsvalg i studiene må de kjenne etter hva de har lyst til. Å være student er en av de siste gangene i livet du kan følge dine interesser, sier Johnsen.
Også Hansen legger vekt på mulighetene.
– Det er viktig med et positivt ståsted og si til studentene at dette er en ny epoke med uendelig av muligheter, sier kjemikeren.
Professor Johnsen har studert ved Fiskerihøgskolen selv og prøver å gi invitere studentene inn i fagfellesskapet ved å fortelle om hva studiet har bidratt med, hva tidligere studenter har opplevd, og hvor de treffes nå.
– Jeg prøver å by på meg selv. Jeg kjenner studiet fra innsiden, så jeg vet godt hva som kreves for å overleve som student, sier han.
Førsteinntrykket hos studentene er viktig, og det handler ikke bare om en gjennomarbeidet forelesning, ifølge Hansen.
– Det er viktig å fremstå som energirik og engasjert. Førsteinntrykket sitter, så selv om man har en dårlig dag, så må man prøve å framstå som entusiastisk og karismatisk, for de henger seg veldig opp i førsteinntrykket, seir Hansen.
Dosent Blix bruker også en del tid i starten på å finne ut hva studentene kan fra før, hva de er opptatt av og hva de forventer.
– Jeg stiller noen spørsmål i de første ukene. Jeg kan begynne med så enkle spørsmål som «Hvorfor har du valgt dette studiet?» «Hva tror du det går ut på?», «Har du vært borti faget før, hva gikk det ut på?», sier hun.
Blix selv underviser vanligvis så små grupper at hun kan ha dialogen direkte med alle, men for større grupper ser hun for seg at det er mulig å dele studentene inn i mindre grupper.
– Jeg tror man går glipp av noe hvis man innbiller seg at alle har den samme inngangsporten til å studere, sier dosenten.
