Styrk forskningen i alle museene!
LUKK

Styrk forskningen i alle museene!

Av Gunn Mona Ekornes, styreleder i Norges museumsforbund og Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund

Publisert 9. oktober 2017 kl. 16:52

Museumsforbundet reagerer på det de mener er et elitistisk syn på museumssektoren.

Liv Ramskjær

Gunn Mona Ekornes

Humaniorameldingen: I Forskerforum 7 2017 skriver lederen av Universitets- og høgskolerådets museumsutvalg, representert av Ingvild S. Gilhus og Håkon Glørstad, at det er viktig å styrke museenes egenart. De uttrykker en bekymring for regjeringens videre arbeid med videreføring av arbeidet med natur og kulturarven. De stiller også spørsmål ved humaniorameldingens forslag om å vurdere behovet for forskningsmidler som er tilpasset ABM-sektorens egenart og kapasitet, og spør: «Er vi tjent med å være like?» De argumenterer for at det er «en overhengende fare for at forskningsmidlene spres for bredt» dersom man skal «åpne opp for at langt flere museer skal ha tilgang på disse forskningsmidlene, og skjerme midlene for konkurranse, oppnår man svak prioritering av fagmiljøer og prosjekter». Det tas videre til orde for at det er en dårlig idé å «redusere spesialiseringen i museumssektoren», og at den videre utviklingen av museumssektoren bør bygge videre på dagens modell.

Dette representerer etter Museumsforbundets mening et elitistisk syn på sektoren.

Ikke lavere kvalitet

Ikke alle vil lese humaniorameldingen som en intensjon om «å sette en vitenskapelig parentes rundt museumsforskningen og gi den særvilkår», slik det fremmes i debattinnlegget. Eller være enige i at man dermed sier «at den ikke kan konkurrere på lik linje med annen forskning om prosjektmidler», slik Universitets- og høgskolerådets museumsutvalg gjør i innspillet. Man kan også lese humaniorameldingen som et positivt ønske om å styrke ABM-institusjonene generelt, og forskningen spesielt, for å bidra til en profesjonalisering av forskningen i sektorene. Dette er noe Norges museumsforbund har lagt vekt på behovet for i sitt innspill til humaniorameldingen, og i gjentatte innspill om behovet for strategiske forskningsfond til de siste års statsbudsjetter, samt høringer i Stortinget. Det betyr etter Museumsforbundets syn ikke at det er snakk om forskning av lavere kvalitet enn det som utføres på universitetene, men kan like gjerne leses som en understreking av at det er behov for forskning på tema og problemstillinger som ikke belyses i andre forskningsprogrammer. Dessverre ble ikke forskningen i ABM-sektoren vurdert av Forskningsrådet i arbeidet med humaniorameldingen sammen med universitetsmuseene. Det er en svakhet som gjør at innlemmelse i Ceres blir viktig både for videre vurdering av omfang og kvalitet på forskningen i museene under Kulturdepartementet, og for synliggjøring av forskningsarbeidet.

Når krybben er tom…

Museumsforbundet er enig i at Kulturdepartementet må ta forskningsoppgavene på alvor og prioritere ressurser til forskning i museene. Det arbeider vi for at skal bli en realitet, noe vårt innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høgere utdanning viser.

Det Universitets- og høgskolerådets museumsutvalg signaliserer gjennom innlegget, er: at det er kvalitetsforskjell på universitetsmuseene og de øvrige museene, at det er ønskelig å opprettholde en arbeidsdeling mellom museene der deres «egenart» styrkes, og at de ikke ønsker konkurranse om de knappe forskningsmidlene som finnes i dag. Dette representerer etter Museumsforbundets mening et elitistisk syn på sektoren og bryter med grunntanken i det Museumsforbundet har arbeidet for de siste årene. Vår gjeldende strategi og våre handlingsplaner har styrkingen av forskningen i museene som et viktig mål, og flere tiltak er gjennomført for å bidra til dette, men vi ønsker oss flere tiltak for å styrke kunnskapsoppbyggingen om viktige tema for museene fremover.

Det er mulig at ordtaket om «at når krybben er tom, bites hestene», er dekkende for denne reaksjonen på humaniorameldingen.

LES OGSÅ: