Svarer ikke på mobbe-varsel

Av Forskerforum

Publisert 9. november 2011

Studenter som varsler om mobbing ved UiO risikerer å ikke få svar.

svarer-ikke-p--mobbe-varsel


Kun ett fakultet fulgte universitetets varslingsrutiner da de ble testet tidligere i år.

Fakta

 

  • er eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Hedmark (HH), Høgskolen i Lillehammer (HiL) og Hedmark og Oppland fylkeskommunar
  • har som mål å bli ein felles høgskole innan 1. januar 2013
  • har som mål å etablere Universitetet i Innlandet 1. januar 2015

Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Oslo (UiO) gjennomførte i vår en undersøkelse som testet varslingssystemet ved UiOs åtte forskjellige fakulteter. Et konstruert varsel meldte at en student ble mobbet av en professor, og varselet ble levert både via e-post og personlig ved fakultetene. Hensikten var å teste om varslingssystemet fungerte, skriver studentavisen Universitas.

Svarte aldri

Varselet lød som følger:

«Jeg føler meg mobbet av en bestemt professor. Jeg blir uthengt i undervisningen. Dette har foregått gjennom et helt semester og nå har jeg fått denne professoren i et annet fag dette semesteret. Jeg orker ikke dette og vurderer å slutte. Hva kan jeg gjøre for å få en bedre situasjon slik at jeg kan fortsette? Dette er mitt andre semester ved UiO.»

Det ble gitt informasjon om at varselet ikke var reelt, samt en bekreftelse av mandatet fra Læringsmiljøutvalget. To fakulteter svarte aldri på varslene. Ingen av e-postvarslingene ble besvart innen den annonserte fristen på én uke. Kun ett fakultet fulgte UiOs varslingsrutiner.

Varierende krav

– Vårt inntrykk er at varsler ofte ikke rapporteres oppover i systemet, slik de skal. Om det blir kjent at et fakultet får mange varsler, vil de antageligvis oppleve uønsket innblanding fra ledelsen. Dermed ordner de helst opp i sakene selv, sier Runa Hekland Bore, en av studentene som utførte rapporten.

Bore forteller at det kun er varsler som må rapporteres oppover i systemene, og at saker derfor gjerne defineres som klager ved fakultetene, slik at de ikke trenger å rapporteres videre.

– Kravet for at noe skal sees på som en varsling varierte, men oftest var det snakk om at en varslet om forhold som ikke gjaldt en selv. Derfor ble en del klager som vi tenker på som varsling, for eksempel mobbing, definert som en klage og dermed ikke rapportert opp i systemet, forklarer hun.

Studieavdelingen (STA) ved UiO var initiativtaker til rapporten. Studiedirektør Monica

Ønsker studentombud

Bakken skriver i en mail til Universitas at STA har, på bakgrunn av funnene i rapporten, igangsatt et prosjekt for å videreutvikle og forbedre studentenes si-fra-systemer ved UiO.

– Hovedmålet for prosjektet er å sikre ivaretakelse av studenten ved fysiske og psykososiale klager/tilbakemeldinger, skriver Bakken.

Bore mener varslingsordningen aldri vil fungere optimalt under det nåværende systemet, og mener løsningen kan være å innføre et studentombud ved UiO.

– UiO er mest interessert i å bruke ansatte som allerede er på plass, men det har ikke fungert så langt. Et definitivt minstekrav må være at varslingsordningen sentraliseres. Problemene vil aldri forsvinne slik som systemet er nå, sier Hekland Bore.

Trenger enklere ordning

Viserektor ved UiO, Ragnhild Hennum, er enig i at systemet kan bli bedre, men mener at opprettelsen av et studentombud ikke er helt ukomplisert.

– Vi bør lage en enklere ordning for å si ifra om ting som ikke fungerer, men svaret er ikke nødvendigvis et studentombud. Hvordan skal myndigheten til et studentombud utøves overfor andre myndighetsinstanser? Det ville vært dumt å opprette et ombud uten å vite hvilken myndighet det skal ha. Det er blant annet derfor vi ennå ikke har tatt stilling til spørsmålet, sier Hennum.