Nord universitet:

Sykepleieutdanninger kan bli lagt ned

Av Julia Loge

Publisert 8. januar 2019

Fakultenene mener de mange studiestedene hindrer gode studie- og fagmiljø. Forskerforbundet ber om offentlig høring før det gjøres store endringer.

I dag tilbyr Nord universitet utdanning på ni steder i Nordland og Trøndelag. I minst 15 år har flere av disse vært omdiskuterte på grunn av få søkere og små fagmiljø. Nå har universitetet spurt fakultetene, og tre av fem tar til orde for å redusere antall studiesteder.

«[F]akultetet har kritiske utfordringer med å utføre forskning og utdanning med høy kvalitet på alle studiestedene», skriver Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Det åpner for store endringer i universitetets studiestedsstruktur og derfor har flere, deriblant Forskerforbundet ved Nord universitet bedt om at prosessen utvides for å få tid til en høringsrunde om det endelige forslaget. Det er en av sakene som står på dagsordenen for styremøtet førstkommende fredag.

Utfordringene Nord universitet står i, der Nokut i verste fall kan trekke tilbake universitetsakkrediteringen, er så store at forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) skal besøke styremøtet fredag for å diskutere muligheter.

Flere vil legge ned studiesteder

I den omfattende studiestedsgjennomgangen som foregår ved Nord universitet har alle fakultetene kommet med innspill til hvordan de helst vil være plassert. De fleste påpeker utfordringene med mange studiesteder, der små forhold gjør det vanskelig å etablere gode fagmiljø for de ansatte og aktive studentmiljøer. Enkelte påpeker også utfordringen med at ansatte bruker mye tid på å reise.

Tre av universitetets fem fakulteter anbefaler at deres eget fakultet får en mindre geografisk spredning. I dag har studenter undervisning fra Vesterålen i nord, via hovedsetet i Bodø, til Nesna, Sandnessjøen og Mo i Rana på Helgeland, og Namsos, Stjørdal, Steinkjer og Levanger i Trøndelag.

Den mest drastiske anbefalingen kommer fra Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. I dag tilbyr de undervisning på sju steder, Bodø, Levanger, Namsos, Mo i Rana, Stjørdal, Sandnessjøen og Vesterålen. «En reduksjon i antall studiesteder er en forutsetning for å heve kvaliteten på undervisning og forskning, samt sikre bærekraftig drift», skriver fakultetet. 

Derfor foreslår fakultetet bare å tilby undervisning på to eller tre steder, i tilknytning til de største helseforetakene i regionen. Dermed kan Bodø og Levanger, og eventuelt også Namsos, stå igjen.

Også Fakultet for samfunnsvitenskap mener det er nok med to campuser. I dag har Fakultet for samfunnsvitenskap ansatte i Bodø, Steinkjer og Levanger, men i sakspapirene anbefaler fakultetet å legge ned ett av de to stedene i Trøndelag.

Til sist tar også Handelshøgskolen til orde for å bare ha ett studiested i Trøndelag og ett på Helgeland, i tillegg til Bodø, mens de i dag tilbyr bachelorutdanning på fire steder.

Savner konsekvensvurdering

– Det ligger ikke i noen av disse planene å se på konsekvensene, innvender Forskerforbundets Ole Jakob Sørensen.

Avstandene i Nordland og Trøndelag er så store at ansatte vanskelig kan dagpendle om en arbeidsplass flyttes.

– Du kan ikke automatisk regne med at folk flytter med, for da må de bytte bosted. Og så skal du ha plass til mange flere studenter enn i dag, og da må du bygge opp både studiestrukturer og studentboliger. Så det vil ha lange og tunge konsekvenser. Du kan ikke bare legge ned noe og tro at det oppstår et annet sted, sier Sørensen.

Forskerforbundet ser fordelene ved en annen struktur, hvis man hadde begynt med blanke ark, men sånn er det ikke. Det er også fordeler ved å ha aktiviteter mange steder, som også må vurderes, mener Sørensen.

– Så det er ikke gitt at det blir noen store endringer. Kostnadene blir i så fall betydelige, og det blir også en ekstern politisk motstand, advarer den tillitsvalgte.

Skal møte ansatte

Opprinnelig skulle vedtaket være klart før sommeren, men fakultetenes innspill kan bety så omfattende endringer at flere har bedt om en høring når det foreligger et helhetlig forslag.

Når styret møtes fredag har de også et forslag til hvilke kriterier som skal gjelde i den videre prosessen. Det er forskning av høy kvalitet, høy kvalitet i utdanning og stimulerende læringsmiljø, høy attraktivitet for ansatte og studenter, kunnskaps- og forskningsbasert utvikling i regionen samt effektiv ressursbruk og økonomisk balanse.

Før det forslaget utarbeides skal ledelsen møte de ansatte og studenter på alle studiestedene innen 1. februar. Så settes en innspillsfrist til 1. mars.

Dretter skal styret møtes 14. mai for å enten vedta ny struktur, eller sende et forslag ut på høring. Blir det høring, kan vedtak tidligst skje på styremøtet 10. september.

Styret fortsetter

I forrige møte behandlet styret Kunnskapsdepartementets anbefaling om å forlenge styreperioden med to år på grunn av risikoen for at universitetsakkrediteringen kan bli trukket tilbake. Fire av styremedlemmene stemte mot en slik forlengelse, det var to av de tre representantene for de faste ansatte i vitenskapelige stillinger og representanten for de teknisk/administrativt ansatte, samt én av studentenes tre representanter.

To av de ansattes representanter og en av studentrepresentantene har meldt fra til Kunnskapsdepartementet at de går ut av styret ved når styreperioden normalt skulle vært avsluttet, 31. juli i år. Dermed kan det bli nyvalg ved universitetet likevel.

  • Les også: