Språkrådet har kartlagt hvordan 157 statlige organer følger språkloven. Loven krever blant annet at sentrale statsorganer skal veksle mellom å bruke bokmål og nynorsk i allment tilgjengelig materiale som nettsider, rapporter og innhold i sosiale medier.
For eksempel skal minst 25 prosent av innholdet være på hvert skriftspråk.
Allerede i oppsummeringen får organene under Kunnskapsdepartementet kritikk: «Mange av dei ser ut til å mangle vilje til å følgje opp lovverket på språkfeltet», står det i rapporten fra Språkrådet.
Om Kunnskapsdepartementet og de 31 underliggende organene, der flertallet er universitetet og høyskoler, står det: «Språkrådet har over tid merka seg mykje dårleg etterleving av regelverket i mange av verksemdene under Kunnskapsdepartementet.»
Ingen oppfyller lovens krav helt. Noen får ros for langsiktige planer og fordi de er på god vei, det gjelder Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet, Kunsthøgskolen i Oslo, Lånekassen og Universitetet i Bergen.
Verre er det med åtte andre: «Språkrådet er i god dialog med Kunnskapsdepartementet om korleis det kan bli slutt på dei systematiske brota på språklova i denne sektoren, og har bedt departementet ta grep overfor åtte verksemder der lovbrota har vore systematiske over tid.» Det gjelder Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Innlandet, NMBU, Nord universitet, NTNU, Oslomet – storbyuniversitetet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Søraøst-Norge.
Av alle de 157 kartlagte organene, er det bare Medietilsynet som oppfyller alle kravene.
Fra Rapport om tilsynet med bruken av bokmål og nynorsk i statsorgana i 2022:
