Av Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo
Publisert 16. april 2018 kl. 14:20
Midlertidig redaktør i Forskerforum Aksel Kjær Vidnes trekker et oppgitt sukk 12. mars: Hvorfor fortsetter midlertidigheten å være høy i akademia, etter år med intensjoner og lovnader om at den skal ned?
Før jeg ble valgt til rektor ved UiO, var dette et av de tilbakevendende temaene i valgkampen. Hvorfor kommer det ikke en merkbar endring? Kreves det ikke egentlig bare vilje og ledelse for å løse dette problemet?
Som med mange komplekse spørsmål finnes det dessverre ikke en enkel, rask og permanent løsning på utfordringen. I likhet med Vidnes er jeg imidlertid opptatt av at vi nå må få til en reel reduksjon i midlertidigheten.
Vidnes er oppgitt over at vi ikke raskt kommer med løsninger, men bruker tid på å sette ned en partssammensatt gruppe for å bli enige om den beste veien videre. Motstand mot partssammensatte grupper er ikke det første man forventer fra et fagforeningsblad, men utålmodigheten har kanskje tatt overhånd. Det er forståelig, likevel håper jeg på et godt samarbeid i arbeidet vi skal i gang med. Hvis det var noe som var klart for meg da jeg startet i jobben som rektor, var det dette: For å få til en reel forbedring av andelen midlertidige må det tenkes nytt. De tiltakene og intensjonene man har hatt til nå, har ikke fungert godt nok.
Skal vi lykkes med å tenke nytt og få på plass tiltak som virkelig monner, er vi helt avhengige av å samarbeide godt. Derfor setter vi ned et partssammensatt utvalg, hvor vi får med fagforeningene, interesseorganisasjonene for de midlertidig ansatte og ledere på ulike nivåer til å tenke nytt og langsiktig.
Dette skjer parallelt med vårt ordinære arbeid for å redusere midlertidigheten. Utvalgsarbeidet har et noe lengre tidsperspektiv, og jeg håper og tror det kan bidra til å gjøre en forskjell. Jeg mener det er verdt å prøve!
Når en utfordring ikke løses over mange år med gode intensjoner og handlingsplaner, er det mye som tyder på at den er mer kompleks enn mange fremstiller den som. Like fullt: Vi skal se betydelige forbedringer ved UiO fremover. Det krever samarbeid, nytenkning og langsiktighet.
