Publisert 16. januar 2018 kl. 13:57
Det sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han talte til ledere ved universiteter og høyskoler på den Kunnskapsdepartementets årlige kontaktkonferanse tirsdag.
Han sa at han var enig med Ap-leder Jonas Gahr Støre, som har sagt at det er en slags «før og etter metoo», og at kampanjen har vært en øyeåpner.
– Ikke for at dette var greit for noen år siden. Men fordi man ser at det er systematisk, og kanskje strukturelt. Og at det foregår i mye større utstrekning enn vi trodde. Det har rettet oppmerksomhet mot alt fra ugrei oppførsel til rene overgrep. Ting som aldri skulle ha funnet sted, og ting som er ulovlig.
Akkurat nå er flombelysningen rettet mot Unge Høyre, der Torbjørn Røe Isaksen selv var leder fra 2004 til 2008. Onsdag forrige uke gikk som kjent Kristian Tonning Riise av som leder av ungdomspartiet. Tirsdag kveld var status at det har kommet 10 varsler om saker mot Tonning Riise, ifølge Dagbladet. Unge Høyre innrømmer «alvorlig svikt» i oppfølging av varsler om seksuell trakassering.
– Det er umulig for meg å snakke om dette uten at jeg som politiker også tar selvkritikk på vegne av det vi har gjort i politikken, sa Isaksen, uten å nevne konkrete saker.
Maktmisbruk
– Metoo dreier seg om oppmerksomhet mot maktmisbruk og det å være underlegen og sårbar. Det gjelder i politikken og det gjelder i arbeidslivet. Og det gjelder i akademia. Og det er ikke alltid man reflekterer der og da over at man er den som er i en underlegen eller sårbar situasjon. Noen steder ser vi holdninger og en kultur som ikke gir et lærings- og arbeidsmiljø fritt for seksuell trakassering og press. Det er uhyre viktig at universiteter og høyskoler ikke bare har oppmerksomhet på dette, men også rutiner på plass, sa kunnskapsministeren.
Flere historier fra akademia
Den siste tiden har det også kommet flere historier om seksuell trakassering i akademia. Professor Nils Rune Langeland sendte slibrige meldinger til unge kvinner. Flere kvinner har oppgitt at de har sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo etter seksuell trakassering. Varslere ved Universitetet i Bergen opplevde at de ikke ble tatt alvorlig. Og en ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo skal ifølge varsler ha seksuelt trakassert studenter gjennom flere år.
Isaksen understreket at utdanningsinstitusjoner er, akkurat som politikken, eksempler på steder der er skjeve maktforhold. Dette kan være mellom ansatte og studenter. Eller mellom de med solid posisjon i et fagmiljø og de som nettopp har startet en forskningskarriere. Makt trenger ikke å dreie seg om formelle posisjoner, men også om for eksempel rykte og renomme, sa Isaksen.
– Hvis vi skal vi sikre at norske universiteter og høyskoler er gode, frie og åpne for alle, er dette et problem vi på ta alvor og møte på en klok og god måte. Vi skal gjøre det vi kan fra politisk hold, men frontlinjen er dere.
Les også:
