Av Julia Loge
Publisert 18. desember 2018 kl. 13:39
Da Kristian Ruth var seiler på internasjonalt toppnivå og samtidig student ved NTNU, fikk han lov til å levere alle lab-øvelsene samtidig, i stedet for én i uken. Sånn kunne han være på reise hele semesteret unntatt en uke. Tilretteleggingen var ikke noe han kunne ta for gitt, og han kvalifiserte ikke til studiestøtte.
Derfor støttet han Arbeiderpartiets forslag om å la andre som prøver å kombinere toppidrett og høyere utdanning, få mer fleksible løsninger fra Lånekassen eller tilpassede studietilbud.
– Det skulle egentlig bare mangle. Norge har vært tydelige på at vi ønsker toppidrettsutøvere, og bruker penger på det. Da må man også tilrettelegge for at folk får bygget en fullstendig «personlighet», at de ikke bare er utøvere, sa han til Forskerforum da saken kom opp.
Arbeiderpartiet foreslo blant annet at toppidrettsutøvere skulle få studielån over flere år enn dagens åtte, og de ville at studenter skal kunne få studiestøtte selv om de studerer under 50 prosent.
Da Stortingets utdannings- og forskningskomite behandlet saken, møtte Arbeiderpartiet motstand fra de borgerlige i Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Et vesentlig punkt, som alle partiene unntatt Arbeiderpartiet støttet, var at flere grupper har lignende utfordringer og vil be om lignende ordninger hvis toppidrettsutøverne får tilrettelegging.
I Stortingsbehandlingen 5. desember fikk Arbeiderpartiet støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne, mens Rødt stemte med det borgerlige flertallet.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) understreker at institusjonene selv har mulighet til noe tilrettelegging gjennom de individuelle utdanningsplanene.
Komiteen bemerket blant annet at også idrettsforbundene bør tilrettelegge for at toppidrettsutøvere kan ta høyere utdanning og fullføre en grad, slik for eksempel Olympiatoppen har avtaler med 18 ulike utdanningsinstitusjoner om at deler av studiet kan gjøres som nettstudier.
Les også:
