Trenger flere tusen doktorgrader

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 15. februar 2012

2011 ble et rekordår for fullførte doktorgrader i Norge, men det er likevel for få. De neste årene må antallet økte med flere tusen.

trenger-flere-tusen-doktorgrader


– Vi må vurdere om det trengs en sterkere satsing på stipendiater direkte over statsbudsjettene, sier statsråd Tora Aasland.

Fakta

 

  • 115 800 søkere ved fristen i april.
  • Økning på 7 000 (+ 6,6%) fra 2011.
  • 59,2 % av søkerne er kvinner, mot 59,4 % i 2011.
  • De mest populære studiene er siviløkonomi, jus, politiutdanning, psykologi, økonomi og administrasjon, medisin, idrettsvitenskap, sykepleier og arkitektur.

 

I 2011 ble det gjennomført 1327 doktorgradsdisputaser ved norske læresteder. Dette er 143 flere enn i 2010, en økning på 12 prosent, som gjør 2011 til et rekordår for antall doktorgrader i Norge, ifølge Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (Nifu).

Veksten til tross – det er behov for langt flere med doktorgrad i årene fremover. En ny rapport viser at det frem til år 2020 utdannes 600-800 for få doktorer hvert år. Beregningene tar både hensyn til at behovet for doktorgradskompetanse øker i årene fremover og erstatningsbehovet ved at vitenskapelig ansatte går av med pensjon.

Krever årlig økning

«Disse beregningene viser at det årlig er mellom 850-1000 faste fagstillinger som blir ledige som følge av utgående mobilitet. Disse jobbene må fylles av forskerutdannede personer dersom ikke sektoren skal svekkes kvantitativt eller kvalitativt», konkluderer rapporten. Inkludert det økende behovet for forskerkompetanse ved universiteter, høyskoler og institutter er det et underskudd på 600-800 doktorer per år, med visse variasjoner mellom fagområdene.

Ekspertgruppen, som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet, mener dennødvendige årlige veksten i stipendiatstillinger er på mellom 340 og 400 nye stillinger årlig frem til 2020. En slik opptrapping skal være i tråd med kapasiteten i forsknings- og undervisningssystemet.

Aasland: – Krevende

– Ekspertgruppas anbefaling innebærer et meget stort løft. Selv om det vil være krevende, mener jeg ekspertgruppa på en velbegrunnet måte viser en realistisk vei framover, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i en kommentar til rapporten.

Hun mener at regjeringen nå må vurdere om satsingen på doktorgradsutdanningene må trappes opp over statsbudsjettet.

– Opptrappingen det siste tiåret, og bedringen i gjennomføring av doktorgraden gjør at vi er rimelig godt forspent med kompetanse i årene framover innenfor viktige satsingsområder. Samtidig viser tallene at vi må vurdere om det trengs en sterkere satsing på stipendiater direkte over statsbudsjettene i årene som kommer, spesielt innen teknologi og realfag, sier Aasland.

Realfag må opp

Ifølge doktorgradstallene fra Nifu var det i fjor størst vekst i doktorgrader innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Totalt ble det avlagt 100 flere disputaser innen disse fagområdene i 2011 enn i 2010, en økning på 25 prosent. Både ved NTNU, Universitetet i Bergen og UMB var det et rekordhøyt antall disputaser i 2011, men sterkest økning hadde NTNU med 29 prosent flere disputaser enn i 2010. Selv om økningen har vært stor viser ekspertgruppens rapport at behovet bare vil øke i tiden fremover. Spesielt matematiske, naturvitenskapelige og tekniske fag krever en kraftig økning i antall uteksaminerte doktorer.

– Det er behov for målrettet innsats for å få flere med doktorgradsutdanning innenfor teknologi- og realfag. Den gode nyheten er at utdanning av doktorer innenfor både humanistiske fag, samfunnsfag og medisin er i tråd med behovene framover.  Tallene avkrefter myten om at vi utdanner «en haug med unyttige HumSam’ere».  Tvert i mot virker utdanningsnivået å være helt i tråd med behovene, sier Tora Aasland.