Trosobjekt i endring
LUKK

ANMELDELSE

Trosobjekt i endring

Av Aasne Jordheim

Publisert 4. desember 2015 kl. 10:40

Historien om Det nye testamentet er fortalt på en lettlest og opplysende måte.

trosobjekt-i-endring

Fakta
<

En av hermeneutikkens viktigste innsikter er at noe som er blitt til, er blitt til innenfor en gitt kontekst, og at den som søker å forstå dette noe som er blitt til, også er plassert innenfor en kontekst. Hvis dette «noe som er blitt til» for eksempel er en tekst som er nesten 2000 år gammel, og som, blant annet ved å ha blitt lest og kommentert, har vært virksom hele denne perioden frem til i dag, vil teksten også ha en historie som den er blitt til igjennom. Da er det mange lag å måtte forholde seg til, men så er man vel i stand til å kunne gi et objektivt bilde? Og hvis teksten er en inngangsport for mennesket til å forstå seg på Gud og meningen med livet, kan jo det synes litt viktig.

Halvor Moxnes har tatt fatt i en slik tekst, nemlig Det nye testamentet (NT), og det er som et historisk produkt han forholder seg til den. Moxnes har arbeidet med NT gjennom hele sin forskerkarriere, nå er han professor emeritus, og på oppfordring skrev han A Short History of The New Testament for et engelsk forlag, som nå også er blitt en norsk bok, nemlig Historien om Det nye testamentet. Moxnes har med det skrevet en svært oversiktlig bok, som i tillegg er lærd, interessant og enkel å lese. Bortsett fra et par diskusjoner omkring opphavet til noen av brevene i NT og et par utlegninger av hvordan de første kristne organiserte sine grupper, så er det allment interessant alt sammen, vil jeg tro. Ikke minst fordi Moxnes er svært tverrfaglig i sin tilnærming.

Her er det mye kunnskap for pengene.

Boka er delt i tre deler: Begynnelsen, Virkningshistorien og Lesehistorien. Begynnelsen levendegjør den historiske situasjonen som NT ble til i, den gir et kort innblikk i de forskjellige brevene og hvert av evangeliene. Språk, sjanger og virkemiddel analyseres. Ved å påpeke at det var usikkerhet omkring sentrale begreper som «Messias» og «menneskesønnen», får boka frem at forståelsen av Jesu liv og budskap også utfordret samtiden, og med det ryker en eventuell drøm om et objektivt bilde: Også de som skrev tekstene ned, var fortolkere. Løsningen på den utfordringen er å forholde seg til tekstene nettopp som tekst, med de metodiske og teoretiske ressurser som da kan tas i bruk. Leseren som medskaper er en tanke Moxnes knytter an til, og det får vi eksempel på når neste del, Virkningshistorien, behandles. Virkningshistorien viser nedslaget av NT i historien, selvfølgelig ved at vi blir presentert for noen glimt kun. Moxnes har gjort det på en fiks måte ved å vise hvordan Galaterbrevet 3,28 blir lest i ulike historiske epoker: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mannlig og kvinnelig. Dere er alle én i Kristus Jesus.» Under hvilke forutsetninger møtes og fortolkes disse ordene? Vi presenteres for forestillingsverdenen i den tidlige kristendom, reformasjonstid og modernitet, men får også påpekt den sosiale og politiske situasjonen til de første kristne: som en minoritetsgruppe overfor en majoritet. Tekstene i NT har med slike problematikker også bidratt til perspektiver utenfor det religiøse, som menneske- og samfunnssyn.

Den siste delen, Lesehistorien, handler om det vi gjenkjenner som en kritisk og akademisk tilnærming til tekstene. Først får vi opptakten til den historisk-kritiske metode, og med den var målet å finne frem til den opprinnelige mening i tekstene, for eksempel å avgjøre hvorvidt Jesus var jøde ikke bare etnisk sett, men også i tro og praksis. Så kommer vi til vår tid, og den kjennetegnes som alle vet, av et mangfold av teorier og metoder og steder å se fra. Dette mangfoldet gjør at forståelsen av tekstene nå er mye mer kompleks. Slik går det jo overalt i dag, det som en gang var noe enhetlig og med en likhet å identifisere seg med eller en stereotyp å skille ut, brytes opp i nyanser og en påpekning av avstand. Et objektivt bilde vil aldri være mulig, men når lesninger fra det som kalles «mitt ståsted», fremheves, vil også tekstens ståsted kunne tre frem, og da kan man i så fall kunne gå i dialog med den, for eksempel ved å si at her er holdninger som vår samtid ikke godkjenner, som ulike fremstillinger av jøder, kvinner og homofili. Vi må våge å utsette tekstene for kritikk, sier Moxnes i avslutningsdelen, og poengterer dermed hele bokas anliggende, å vise at NT er noe som er vokst ut av historien.

Historien om Det nye testamentet gjør noe helt nytt. Samtidig som den er en introduksjon til NT, en tekst som mange ifølge Moxnes ikke kjenner særlig godt i dag, viser den også frem flere områder av forskningen om NT (bakerst i boka gis en bred oversikt over tips til videre lesning). Den representerer flere grep i ett. Her er det mye kunnskap for pengene, med andre ord. Eller sagt på en mer ærbødig måte: Her samles fruktene fra et langt forskerliv.