Publisert 3. desember 2020 kl. 12:08
– Det er nødvendig at flere står lenger i arbeid for å sikre bærekraften i velferdsstaten. Vi vet også at mange eldre ønsker å jobbe lenger enn de har mulighet til i dag, og ved å heve aldersgrensen til 72 år vil flere få denne muligheten, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.
I dag sendte han ut et lovforslag om endring av aldersgrensen i staten på høring. Saken er varslet i regjeringsplattformen fra Granavolden, som sier at regjeingen vil «øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven».
For statsansatte er øvre aldersgrense i dag 70 år. Etter fylte 70 år opphører arbeidsforholdet med mindre det avtales en forlengelse. En slik forlengelse kan maksimalt vare til den ansatte fyller 75 år.
Ønsket om å utvide aldersgrensen settes i sammenheng med at levealderen i Norge fortsetter å øke. Regjeringen vektlegger også at økt aldersgrense gir staten bedre mulighet til å beholde særlig erfaren arbeidskraft lenger.
Samtidig trekker høringsbrevet frem en del problematiske sider ved å heve aldersgrensen, som at ansatte over 70 kan være mindre produktive og ha høyere lønn enn yngre ansatte.
«I den grad eldre arbeidstakere med lavere produktivitet har høyere lønn enn yngre, kan det begrense produksjonen ytterligere i statsetater som gjerne har gitte budsjettrammer,» står det i høringsbrevet.
Videre peker høringsbrevet på at økt aldersgrense kan gi flere vanskelige personalsaker og eventuelt oppsigelser: «En kan ikke se bort fra at det vil gi flere arbeidstvister og noe økt arbeidsmengde for domstolene. Flere vil også kunne få en uverdig avgang fra arbeidslivet,» skriver departementet.
Les også:
