UiB og UiO vil ikke gi fra seg rektors makt

UiB og UiO vil ikke gi fra seg rektors makt

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 9. juni 2020 kl. 12:23

Demokratisk valgte rektorer må fortsatt kunne være styreledere, mener flere av landets universiteter og høyskoler, men sektoren er delt.

Forslag til ny universitets- og høyskolelov er på høring og ett av de sentrale stridspunktene er hvordan universitetene skal styres i fremtiden. Lovutvalget ledet av Helga Aune har foreslått at valgte rektorer ved universiteter og høyskoler ikke lenger skal være styreleder.  Dagens lov åpner for en valgfri ordning der universitetene enten kan ha demokratisk valgt rektor som også er styreleder eller ansatt rektor der styreleder er utpekt av Kunnskapsdepartementet.

Flertallet i lovutvalget ønsker imidlertid at departementet skal utpeke styreleder uansett ordning. «Statlige universiteter og høyskoler skal ha ekstern styreleder.

Institusjonene bestemmer selv om rektor skal ansettes eller velges,» lyder den foreslåtte nye lovteksten. Hensikten med dette er å sikre en arbeidsdeling mellom rektor som en daglig leder av virksomheten og styreleder som leder av det strategiske arbeidet i styret.

• Les også: To sensorer: Universitetene sier nei – studentene sier ja

Et mindretall i utvalget tok dissens og ønsker å videreføre dagens lov. Den dissensen støttes av Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og NMBU. 

«UiO anbefaler på det sterkeste at institusjonenes anledning til å velge mellom henholdsvis valgt rektor som styrets leder eller ansatt rektor og ekstern styreleder videreføres. UiO har forståelse for at ulike institusjoner ønsker ulike styringsformer, og mener at valgt rektor som også er styreleder må være én av disse,» skriver UiO i sitt høringssvar. 

Sikrer rektors legitimitet

I lovutvalgets forslag var det professor Dag O. Hessen ved UiO og jussdekan ved Universitetet i Bergen Karl Harald Søvig som tok dissens mot flertallet forslag. De argumenterte for at en valgt rektor som også er styreleder får en sterkere stilling overfor myndighetene. «En valgt rektor som styreleder gir etter mindretallets syn en klar faglig ledelse av institusjonene og en institusjonell forankring hos de ansatte med en grunnleggende innsikt i universitets- og høyskolesektorens egenart. En valgt rektor som styreleder støtter også opp under institusjonenes autonomi. Den øverste lederen henter da sin legitimitet fra studentene og de ansatte ved institusjonen. Et ytterligere argument er at denne ordningen ser ut til å ha fungert godt ved de insti- tusjonene som har hatt den,» konkluderte Hessen og Søvig.

Men de fryktet også at en valgt rektor med ekstern styreleder skulle få for mye makt internt. Da vil rektor bli en slags administrerende direktør med ansvar både for det faglige og administrative arbeidet. 

– En valgt rektor som også er administrerende direktør, vil få mer makt på institusjonen. Men samtidig vil vedkommende miste noe makt ut av institusjonen fordi vedkommende ikke lenger er styreleder. Hessen og jeg tenker at det som er viktig hvis vi vil beholde to modeller, som alle vil i utvalget, er at den valgte rektoren har en egen posisjon overfor Kunnskapsdepartementet, sa Søvig til Forskerforum tidligere i år. 

Faglig og institusjonell autonomi

Universitetet i Bergen argumenterer også sterkt for å fortsette dagens ordning. 

«Modellen med valgt rektor som også er styreleder bidrar til å ivareta institusjonenes autonomi og sikrer at ledelsesformen har forankring i det akademiske fellesskapet blant studenter og ansatte. Dette gir rektor sterk legitimitet,» skriver UiB i sitt høringssvar.

UiB viser til tre grunnleggende hensyn og verdier som må ligge til grunn i styring av universitetene og høyskolene.

• For det første hensynet til faglig autonomi. Universiteter og høyskoler skal fremme og verne om akademisk frihet og de ansatte som utøver denne. 
• For det andre hensynet til institusjonell autonomi. Institusjonene skal innenfor de overordnede rammene satt av Stortinget og overordnede myndigheter utøve sitt samfunnsoppdrag. 
• For det tredje hensynet til mangfold i sektoren. Universitets- og høyskolesektoren er en sektor som består av ulike typer institusjoner med særlige samfunnsoppdrag. 

Både NMBU og UiS har en noe vagere motstand, men mener begge at det bør være valgfrie ordninger for institusjonene og støtter derfor ikke et forslag som fratar institusjoenene muligheten til å velge ordning selv. Også den største fagforeningen for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler, Forskerforbundet, støtter å beholde muligheten for at valgt rektor er styreleder.

Sprikende svar

NTNU har ingen kommentar til forslaget i lovutvalget annet enn at universitetet støtter forslaget om ekstern styreleder. NTNU har i dag ansatt rektor og ekstern styreleder. Oslomet ønsker valgfrihet og at styringsmodell ikke skal bestemmes i detalj i lovverket, men er prinsipielt for ekstern styreleder. Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge foretrekker ansatt rektor med ekstern styreleder, mens Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet velger ikke å ta stilling til spørsmålet fordi universitetet er i en prosess med å finne ut hva slags rektorordning universitetet skal ha. Universitetet i Agder oppgir ingen klar mening om spørsmålet. 

Svarene til de statlige høyskolene går i litt ulike retninger, der noen støtter dissensen i utvalget, mens andre støtter flertallet. Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Innlandet ønsker ikke å oppheve dagens ordning. Norges handelshøyskole tar ikke fullt ut stilling til forslaget, men svarer at høyskolen mener ansatt rektor og ekstern styreleder er mest hensiktsmessig. 

Høgskolen i Volda støtter lovforslaget om ekstern styreleder, mens Høgskolen i Molde har delt seg i et uvanlig svar der rektor støtter flertallet i lovutvalget, mens styret svarer at det er delt i synet på regulering av styringsform.

Les også: