Publisert 29. september 2016 kl. 13:57
– Vi har for relativt kort tid siden sendt ut brev til alle fakultetene våre om at de skal gjennomgå midlertidige ansettelser i forskerstillinger knyttet til eksternt finansierte forskningsprosjekter, forteller rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Dag Rune Olsen.
Han kommer ut fra en paneldebatt på Litteraturhuset i Oslo arrangert av Norges forskningsråd under Forskningsdagene. Temaet for debatten var arbeidsvilkårene for forskere, med særlig vekt på den høye bruken av midlertidige stillinger. Under debatten fortalte Olsen at UiB nå vil se særskilt på ansatte i stillingskoden forsker. Dette er ofte en stilling som brukes for å utføre forskning på prosjekter der finansieringen fås fra Forskningsrådet eller EU. Siden prosjektene er av en tidsbegrenset varighet, blir mange ansatt på midlertidige kontrakter.
– Men ofte har prosjektene varighet i både tre og fire år, og da er det overhodet ingen grunn til, og i hvert fall ingen lovhjemmel som tilsier, at de skal være midlertidig ansatt, sier rektor Olsen til Forskerforum. – I slike tilfeller sier vi nå til fakultetene at de skal tilbys fast stilling.
Vi har sovet i timen når det gjelder HR.
Ikke profesjonelle arbeidsgivere
Panelet som diskuterte midlertidighet besto av, foruten Olsen, Forskerforbundets leder Petter Aaslestad, leder av Akademiet for yngre forskere Guro Elisabeth Lind, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo Morten Dæhlen, teknologidirektør i Norsk Hydro Hans Erik Vatne og stortingspolitiker fra Høyre Kristin Vinje.
Panelet fremsto rørende enige om at bruken av midlertidige stillinger i universitets- og høyskolesektoren er altfor høy. Både rektor Olsen og dekan Morten Dæhlen understreket at deres egne institusjoner ikke hadde gjort en god nok jobb med å ivareta sine ansatte.
– Vi har på ingen måte vært gode nok på å være profesjonelle arbeidsgivere. Midlertidigheten må ned. Går vi glipp av de beste hodene på grunn av midlertidighet? Svaret er ja, når det kommer til norske hoder, sa Olsen.
Sovet i timen
Dæhlen la vekt på at finansieringen har endret seg, men at kulturen ved universitetene har forblitt den samme.
– Vi har gått fra et énkanals- til et tokanalsfinansieringssystem, fra internt til mer eksternt finansiert forskning. Samtidig som det har skjedd, har vi ikke tatt HR tilstrekkelig på alvor. Vi har trodd at vi kan styre universitetet som vi gjorde for 20-30 år siden. Vi har sovet i timen når det gjelder HR.
Diskusjonen ble også dreid inn mot bruken av postdoktorstillinger. Akademiet for yngre forskere kritiserte universitetene og høyskolene for å ansette folk i postdoktorstillinger fordi det er lett å få finansiering til, men uten å følge forpliktelsene som hører med til en slik stilling. Postodoktorstillingen skal være en rekrutteringsstilling som skal kunne lede til en akademisk toppstilling. Det skjer i svært liten grad, men i tillegg har man innført en prøveordning med innstegsstillinger som har samme formål. Også dette møtte kritikk fra flere i panelet.
– Postdoktorstillingen misbrukes. Man søker om postdoktorstillinger over en lav sko, uten at man bruker dem til det de skal brukes til. Postdoktorer brukes som arbeidshester ved universitetene uten at universitetene ivaretar dem, sa Guro Elisabeth Lind.
Postdoktorene er de høyest utdannede i landet, men ikke de best utdannede.
– Kan vinne mer hos EU
Lind la også vekt på at de fleste av postdoktorene må belage seg på en jobb utenfor akademia, men at de ikke forberedes på å kunne jobbe andre steder.
– Mange skal ut i næringslivet, men det rigges ikke for det. Postdoktorene er de høyest utdannede i landet, men ikke de best utdannede. Og hvis de skal kvalifisere seg for en fast jobb ved universitetet går ikke det fordi mange postdoktorer ikke får lov til å undervise, for det gir dem rettigheter. Samtidig må de undervise for å kvalifisere seg til en fast stilling ved universitetene, sa Lind.
Mens Dæhlen lanserte et forslag om å legge ned hele postdoktorstillingen og ansette alle fast som forskere, ble det avvist av Olsen som påpekte at en internasjonal karriere kan være avhengig av å ha postdoktorperioder på CV-en. Samtidig mente Olsen at universitetnene burde være veldig motivert for å ansette flere fast, fordi det kan føre til større inntekter gjennom for eksempel EUs forskningsfinansieringsprogram Horisont 2020.
– Jeg tror vi i betydelig grad kan tilsette fast og nedbemanne veldig lite. Vi kan vinne flere Horisont 2020-konkurranser ved å ha en stab som har jobbet hos oss i flere år i stedet for å ha en stab av postdoktorer.
Utvikle kultur
Til tross for stor enighet i panelet, består den høye bruken av midlertidige stillinger. Til Forskerforum sier Olsen at han tror det i stor grad handler om kultur, ikke nødvendigvis hva som er fornuftig.
– Å utvikle en god kultur for en god HR-politikk er noe som vi må arbeide med. Det betyr ikke at lederne våre ikke er oppmerksomme på dette, men vi må jobbe for å få det innprentet i deres forståelse av arbeidsoppgavene, sier Olsen. – Men så er det også alle forskningsgruppene som skal søke om prosjektmidler. Det hjelper ikke at ledelsen går inn for faste ansettelser hvis de som jobber med prosjektutvikling til daglig ikke forstår og skjønner at det lar seg gjøre å ansette fast. Dette må vi jobbe med.
