Av Forskerforum
Publisert 22. juni 2015 kl. 10:18
– Vi ønsket å få dette til, sier rektor ved UiS Marit Boyesen.
Et enstemmig universitetsstyre vedtok 21. juni å avslutte fusjonsprosessen mellom Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Ifølge UiS er årsaken at styret «innser at HSH ikke i tilstrekkelig grad ønsker sammenslåing med UiS.
– UiS-styret har hele tiden vært positive til en fusjon med HSH og ønsket å få dette til. Derfor ville også et flertall i UiS-styret gå en siste runde med HSH for å få på plass en felles fusjonsplattform, sier rektor Marit Boyesen i en pressemelding.
– Manglende vilje
Ifølge styrenotatet som ble behandlet søndag 21. juni møttes partene til forhandlinger i Bergen tirsdag 16. juni. «HSH sendte så sitt svar og sitt utkast til felles fusjonsplattform til UiS om ettermiddagen torsdag 18. juni. HSH sitt utkast avviker på sentrale punkter fra UiS sitt. Det foreligger derfor ikke et omforent utkast til en felles fusjonsplattform,» lyder det i notatet.
I universitetsdirektørens kommentar skriver John B. Møst at han «registrerer at det er manglende vilje i HSH til å finne ordninger som styret ved UiS har satt som forutsetning for fusjon og et omforent innhold i en felles fusjonsplattform. Videre tar universitetsdirektøren på alvor den skepsis som finnes i fagmiljøer ved UiS for fusjonen.»
Uenige om medbestemmelse
Ifølge universitetsavisen På Høyden har de to institusjonene strevd med uenigheter. Høyskolen har ønsket at navnet på en fusjonert institusjon må være inkluderende, mens universitetet har krevd at navnet fortsatt må være Universitetet i Stavanger. Høyskolen har også krevd medbestemmelse gjennom prorektorvervet og gjennom faglige og administrative nestlederstillinger, samt lokal ledelse på campus, skriver På Høyden.
HSH-rektor Liv Reidun Grimstvedt sier til avisen at hun syns det er synd institusjonene ikke kom i mål med forhandlingene.
– Men det var vanskelig for oss å godkjenne og legge frem for styret en fusjonsavtale som sa at alle strategiske lederfunksjoner skulle sitte i Stavanger. Det tror jeg ikke ville legge grunnlag for et sterkt universitet for Sunnhordland og hele Rogaland. Og verken arbeids- eller næringsliv i vår region ville synes at det var fornuftig.
