Unio vil kreve mer

Av Forskerforum

Publisert 18. februar 2014

Lønnsrapport gir grunn til økte lønnskrav i årets oppgjør, mener Unio-leder Anders Folkestad.

Fakta
  • Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør hvor det også forhandles om tariffavtalene.
  • Oppgjøret åpner 10. mars mellom Norsk industri (NHO) og Fellesforbundet (LO).
  • Unios forbund leverer sine krav til Unio 14. mars. 
  • Offenltig sektor starter forhandlingene første eller andre uken i april, avhengig av tariffområde.
  • Konkurranseutsatt industri (frontfaget) danner grunnlaget for lønnsveksten i offenltig sektor.Offentlig sektor sluttfører derfor ikke forhandlingene før privat sektor er ferdig.  Ifølge Unio kan oppgjøret i privat sektor strekke ut til slutten av april på grunn av påsken. Siden fristen for forhandlingene i offentlig sektor er natt til 1. mai, kan tiden bli knapp før forhandlingene eventuelt går til mekling. 
  • Ved eventuelt meklingsbrudd kan det bli mulighet for streik mot slutten av mai.

– NHO har brukt lav lønnsvekst for funksjonærer i industrien som argument for å holde lønna til ansatte i offentlig sektor nede. Vi ser nå at forskjellene mellom privat og offentlig sektor øker enda mer. En industrifunksjonær fikk i fjor en lønnsøkning som var 75 prosent høyere enn hva en kommuneansatt fikk. En industrifunksjonær fikk ett prosentpoeng mer i tillegg enn en lærer fikk i fjor – dette utgjør over tusen kroner mer i måneden.

Det sier Unio-leder Anders Folkestad i forbindelse med fremleggelsen av den foreløpige TBU-rapporten mandag.

Finans øker med 6,7 prosent

Rapporten legges årlig frem av Det tekniske beregningsutvalget (TBU), og skal gi partene i tariffoppgjøret et felles grunnlag for lønnsforhandlingene. Tallene for statsansatte blir imidlertid ikke klare før den endelige utgaven legges frem i mars.

Den foreløpige rapporten viser at lønnstakerne i gjennomsnitt fikk en årslønnsvekst på 3,9 prosent fra 2012 til 2013. For industriarbeidere i NHO-bedrifter anslås veksten til rundt 3,5 prosent og for industrifunksjonærer rundt 4,25 prosent. Totalt for industrien anslås lønnsveksten til 4 prosent, som er tilsvarende veksten for ansatte i varehandelen. I finanstjenester, deriblant bank- og forsikringsansatte, anslås lønnsveksten til hele 6,7 prosent. Taperne i den foreløpige rapporten er kommuneansatte og ansatte i helseforetakene, som anslås å ha hatt en lønnsvekst på 3,5 prosent.

Krever kompensasjon

Folkestad mener rapporten dermed kan gi utdanningsgruppene i offentlig sektor et godt kort i forhandlingene.

– Dette skal vi ha kompensert i vårens lønnsoppgjør, sier Folkestad til E24.

– Vi har et etterslep som vi kan vise til. Oppgjøret skal skje innen forsvarlige rammer, men når NHO viser at det overhodet ikke har styring og vi får flauser som dette, så vil det utløse at vi vil ha det kompensert, legger han til.

Skylder på overheng

Administrerende direktør i Norsk industri, Stein Lier-Hansen, mener på sin side at lønnsveksten må være forsiktig i tiden fremover. I en melding på Norsk industris nettside peker han på overhenget som delvis årsak til den høye lønnsveksten til industrifunksjonærene.

Lønnsoverheng kan eksempelvis oppstå hvis et lønnstillegg gis sent på året. Da vil gjennomsnittslønnen og lønnen ved utgangen av året utgjøre en differanse, og dermed gi større lønnsøkning neste år.

– Vi ser at lønnsutviklingen som var spådd 3,4 prosent for frontfaget, endte på 3,5 prosent for industriarbeiderne. Men tallene er høyere for industrifunksjonærene, noe som delvis skyldes det høye overhenget disse hadde fra 2012, sier Stein Lier-Hansen.