Utdanningsinstitusjoner refses av Riksrevisjonen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 31. oktober 2012

Universitetet i Oslo og en rekke høyskoler får kraftig kritikk av Riksrevisjonen.

Fakta

 

SFF-ordningen har et særlig fokus på langsiktighet. Mens ordinære bevilgninger vanligvis gis for en treårsperiode, har SFF-ene mulighet for støtte i inntil ti år. Dette gir institusjonene rom til å omstrukturere sine forskningsmiljøer og utvikle nye samarbeidsforhold.

I 2002/2003 ble de første 13 sentrene opprettet. I 2007 ble ytterligere åtte sentre etablert. Samtlige ble videreført etter midtveisevalueringene. SFF ble utlyst for tredje gang i 2011 og 13 nye sentre vil opprettes fra 2013, som vil dele 207 millioner kroner i året.

 

Flere utdannings- og forskningsinstitusjoner har fått vesentlige merknader fra Riksrevisjonen i årets gjennomgang av offentlig forvaltning.

Universitetet i Oslo er blant institusjonene som kritiseres for mangelfull regnskapsføring og brudd på loven om offentlige anskaffelser. Også Norges musikkhøgskole, Norges idrettshøgskole, Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Volda og Senter for internasjonalisering i utdanningen har fått vesentlige merknader i Riksrevisjonens gjennomgang. Merknadene er i hovedsak knyttet til ulike grader av feil og svakheter ved internkontroll, regnskap, offentlige anskaffelser og oppdragsfinansiert aktivitet.

Avvik på 3,8 mill.

Ved Universitetet i Oslo er det avdekket flere kritikkverdige forhold. Billettsalget og kassasystemet ved Naturhistorisk og Kulturhistorisk museum, som tilhører universitetet, får skarp kritikk for manglende kontroll. Riksrevisjonen advarer om risiko for svinn og misligheter, og viser til at det er påvist store avvik i kassabeholdningen ved et av museene. Ved universitetet er det påvist feil i regnskapet, som følge av mangelfull kommunikasjon og svakheter i rutiner. Det har ført til manglende belastning av kostnader som har gjort at det er blitt registrert 3,8 millioner kroner for høy virksomhetskapital. Det er også avdekket flere feil i forbindelse med anskaffelser uten tilstrekkelig konkurranse.

«Rutinene for å fange opp flere likelydende anskaffelser fra samme leverandør, som til sammen overstiger terskelverdiene, er mangelfulle. I tillegg manglet mange anskaffelser anskaffelsesprotokoll, skatteattest og HMS-egenerklæring. Revisjonen viste også ett tilfelle av habilitetsproblematikk der en ansatt med eierinteresse i et eksternt selskap sto som kontaktperson i anskaffelsesprotokollen da UiO inngikk avtale med det eksterne selskapet,» skriver Riksrevisjonen.

Avdekket forholdene selv

– Vi tar dette alvorlig og arbeider med kontinuerlig forbedring av våre rutiner. Vår klare målsetting er at regnskapene våre skal være uten alvorlige merknader, sier universitetsdirektør Gunn Elin Bjørneboe til studentavisen Universitas.

Ifølge Bjørneboe var det UiO selv som oppdaget problemene knyttet til offentlige anskaffelser. Hun mener ellers at universitetet har god kontroll på økonomien.

– Vi har god kontroll på økonomien. UiO hadde oppdaget flere av de forholdene som Riksrevisjonen påpeker før de hadde gjort sine vurderinger. En del av arbeidet med å utbedre våre interne rutiner var derfor i gang da vi fikk Riksrevisjonens rapport, sier Bjørneboe til avisa.

Ifølge Universitas har Kulturhistorisk museum gjennomført flere endringer i systemer og på personalsiden for å forhindre fremtidige mislighold.