Publisert 7. desember 2016 kl. 09:00
Det er kapittel nummer to som viser hvor utfordrende problematikken er. Her introduseres vi for teorier som forteller hvordan grønn økonomi eller «business as usual» fungerer, og hvorfor et radikalt skifte i vår virkelighetsforståelse er nødvendig. Slikt er det lett å lukke ørene for, for er det ikke litt svevende? Litt vel idealistisk? Derfor umulig? Men så kommer artiklene på rekke og rad, som alle ser på konsekvensene av vår forbrukeratferd fra et miljøperspektiv, og som seg hør og bør for empiriske undersøkelser presenteres vi her for statistikk og tabeller, og til slutt er det temmelig entydige konklusjoner å trekke: Overalt øker energibruken. Vi reiser og vi kjøper og fornyer, og spesielt øker energibruken i forbindelse med fritiden. Alle artiklene viser at teknologioptimisme kan være en farlig sovepute, for det er sjelden slik at den gjennomgående digitaliseringen av samfunnet fører til redusert produksjon og forflytning av fysiske ting. Det vi for eksempel kvitter oss med på bruktmarkedet, tar vi igjen ved å gå i butikken og kjøpe nyere og bedre. Import av klær har økt med 67 prosent de siste 20 åra, elektronisk avfall er den raskest voksende avfallshaugen. Når det gjelder antall flyreiser, er nordmenn – når vi ser bort fra befolkningen på øystater som Island – verst. Er det ikke på tide å si at dette er tankeløs galskap? Ja, burde vi ikke lære oss til å finne andre måter å bruke tid, penger og evner på? Gjøre det kult å lære seg språk eller tango eller å dra på indre reiser? Alle må bidra, det er hva boka viser. Den viser det stort sett på en tørr og saklig måte, det vil si på en måte som sjelden appellerer. Så også her bør vi jo tenke litt nytt: Hvordan skape større engasjement for jordklodens viktigste sak?