Av Arne Holst-Jensen, leder av Forskerforbundet ved Veterinærinstituttet
Publisert 25. mars 2019 kl. 13:04
Arne Holst-Jensen frykter politikerne velger å konservere dagens organisering og arbeidsformer for å vinne likerklikk.
Det pågår nå et uverdig politisk spill om Veterinærinstituttets framtid, utløst av varsler om omstilling og nedbemanning. Spillet får konsekvenser for de ansatte, for instituttets framtidige økonomi og faglige innhold, og for hva man får igjen for skattepengene. Det offentlige ordskiftet bærer preg av manglende interesse for, og kunnskap om instituttets samfunnsoppdrag og faktiske behov. Påfallende nok har ingen politikere, og kun én journalist tatt kontakt med undertegnede som leder instituttets klart største fagforening, for å høre hva de ansatte tenker og mener.
Istedenfor gis innflytelsesrike personer med svært begrenset kjennskap til instituttet mye plass i media. Hvis politisk spill og «likerklikk» blir viktigere enn kvaliteten på offentlige leveranser eller ivaretakelsen av menneskene som blir berørt, så er det ikke rart at tilliten til politikere og media faller.
optimale og nødvendige endringer har ikke skjedd raskt nok
Flyttingen har drevet fram et forsterket moderniseringsfokus, men har samtidig tappet instituttet for kapasitet på andre områder. En del nøkkelmedarbeidere har søkt seg vekk mens andre har måttet bruke betydelige deler av sin tid på utrednings- og planleggingsarbeid. I tillegg har investeringer i utstyr og opprustning av gamle lokaler bremset opp i påvente av flyttingen.
Flytteprosessen, store uvarslete økninger i pensjonsutgifter og svikt i inntektene i 2018, førte til at Veterinærinstituttet ved starten av 2019 sto foran et stort budsjettunderskudd. Instituttet er imidlertid underlagt en økonomimodell som ikke tillater å budsjettere med underskudd, og betydelige nedskjæringer eller økte bevilgninger og/eller inntekter er derfor nødvendige. Effekten av tiltak må oppnås i løpet av 2019.
Omfattende nedskjæringer og nedbemanninger ble varslet i februar. Den halvparten av de ansatte som var inkludert i utvalgskretsen for nedbemanning var forespeilet en avklaring om oppsigelsesvarsel den 7. mars. Utsendelse av varsel på denne datoen ville tidligst medført at oppsigelsene kunne gjøres gjeldende ved utgangen av første kvartal, og de ville i så fall gitt økonomisk effekt i hele siste kvartal av 2019.
situasjonen er inntil videre uavklart
Landbruks- og matdepartementet grep inn i prosessen 6. mars, og situasjonen er inntil videre uavklart. I mellomtiden venter et stort antall ansatte i uvisshet, noe som skaper stor utrygghet og går hardt ut over psyke, produktivitet og arbeidsmiljø. Det er varslet at Næringskomiteen i Stortinget vil arrangere en høring 28. mars som ledd i behandlingen av et såkalt Dokument 8 forslag fra Arbeiderpartiet, et forslag som i sin tur skal ferdigbehandles senest 21. mai. Forslaget går ut på å be Stortinget bevilge inntil 20 millioner kroner og kan se ut til å legge opp til en konservering av dagens organisering og arbeidsformer, med særlig fokus på regional laboratorievirksomhet i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø.
De hovedtillitsvalgte for alle fagforeningene ved instituttet ba i et felles brev til Landbruks- og matdepartementet den 7. mars om at departementet bidrar med økonomiske midler som reduserer behovet for akutt nedbemanning, gir rom for virkemidler i nedbemanningsprosessen og gir mer tid til nødvendige omstillinger i forbindelse med flytting til Ås og modernisering av instituttets virksomhet. I brevet ble det også påpekt at forsinkelse av prosessen gir mindre besparelse for hver oppsigelse, og øker risikoen for at instituttet må nedbemanne ytterligere.
forsinkelse av prosessen øker risikoen for at instituttet må nedbemanne ytterligere
Regional virksomhet skal også i framtiden være en viktig del av instituttet, og må være relevant. En tilleggsbevilgning for 2019 vil være til hjelp for en best mulig håndtering av den akutte situasjonen, men å knytte den opp til konservering av dagens organisering og virksomhet vil med sikkerhet videreføre dagens problemer og svekke instituttet faglig og økonomisk på lengre sikt, og bør ikke være et alternativ. Jeg vil derfor be ansvarlige politikere å besinne seg, og unngå å ofre instituttet på den politiske slagmarken. Kloke politikere bør i stedet bidra til at det er gode faglige, strategiske og ressursmessige vurderinger som må ligge til grunn for hvordan instituttet skal drives framover. Til det kreves forutsigbare økonomiske rammer som gir ledelse, ansatte og eiere i fellesskap tilstrekkelig tid og mulighet til å utvikle hele instituttet til å kunne svare på samfunnets behov, nå og i framtiden.
Innlegget sto først på trykk i Nationen.
