«Vær så snill, gjør det mulig for oss som jobber her å anbefale andre å følge etter.»
Annonse
Annonse

«Vær så snill, gjør det mulig for oss som jobber her å anbefale andre å følge etter.»

Av Asbjørn Slagtern Fjellvåg, stipendiat ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo

Publisert 26. april 2021

Asbjørn Slagtern Fjellvåg skriver om å være stipendiat under pandemien: «Dette er en invitasjon til å bygge en bro mellom ledelse og stipendiater. Vil dere hjelpe oss?»

Det har vært en lang koronapandemi for oss alle, også på arbeidsplassen. Stipendiatene, vi som jobber med en doktorgrad, har opplevd vår andel med motgang. Noen mer enn andre. Noen helt fra starten, andre mer underveis.

Primærtiltaket som ble gjort for å hjelpe stipendiatene var å tilby forlengelse av stipendiatperioden, slik at flere ville få mulighet til å bli ferdig med sitt arbeid innen kontraktslutt. Selv om tanken bak opprinnelig var god, ble prosessen dårlig gjennomført. Det var stor forskjellsbehandling mellom ulike institutter/fakulteter/universiteter, noe som medførte mye frustrasjon. Det er nå åtte måneder siden vi søkte om forlengelse, og vi må fortsatt gå til fagforeningene og spørre om hjelp, og til media for å få oppmerksomhet rundt vår situasjon. Det er beinhardt å oppleve at ens problemer på arbeidsplassen ignoreres av ledelsen, at man ikke blir møtt i sin situasjon. Dette er godt demonstrert gjennom en serie artikler i media, men ingen tar ansvaret for å rette dette opp. Det er ingen som lenger vil se tilbake på feilene som har blitt gjort.

Annonse

Nå er tiden inne for å se fremover. Jeg tror mange stipendiater venter på å bli møtt og sett. Men hva er det vi ønsker? Jeg har nylig sendt en anmodning til ledelsenved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (MN-fakultetet) ved Universitetet i Oslo om å ta tak i tre problemstillinger jeg anser som svært viktige. Jeg presenterer dem her også:

1. Stipendiatene kan få utbytte av økonomisk hjelp

Det har tidligere vært søknadsrunder med mulige kontraktsforlengelser for stipendiatene. Dette har fungert med varierende hell. Det har vært stor grad av forskjellsbehandling på ulike institutter, fakulteter og universiteter, og mange stipendiater føler seg dårlig ivaretatt. Er det aktuelt å ta opp igjen spørsmål om man skal hjelpe stipendiatene økonomisk?

a) Skal stipendiatene gis forlengelser?

b) Skal stipendiatene/prosjektene tildeles økte ressurser til utstyr/eksperimenter i Norge?

c) Skal man bruke andre ansatte (timebetalte, ingeniører og så videre) til å bidra i det tidkrevende arbeidet til stipendiatene?

d) Skal stipendiater med pliktarbeid (for eksempel undervisning) frigis fra noe av sin gjenværende plikt?

2. Ta stilling til konseptet «å tilpasse et prosjekt»

I tilbakemeldingen på flere søknader om kontraktsforlengelse har det blitt nevnt at stipendiaten (sammen ved veileder) må «tilpasse prosjektet». For å fullføre prosjektene sine må mange stipendiater tilpasse innholdet, noe man gjør så godt man kan gjennom hele stipendiatperioden.

Men, det har dessverre ikke blitt laget noen retningslinjer for hvordan en slik tilpasning skal gjøres for prosjekter preget av koronasituasjonen. Dette gjelder både hvordan et prosjekt endres og hva det kan endres til. Det kan være nyttig å ta stilling til hva som menes med «å tilpasse et prosjekt».

a) Når et prosjekt må tilpasses/endres grunnet koronasituasjonen, hvilke retningslinjer skal man følge for en slik tilpasning/endring av prosjektet?

b) Det er mye fokus på tverrfaglighet i forskning/utdanning, men samtidig er det nevnt at et doktorgradsarbeid skal ha et gjennomgående tema. I hvor stor grad kan de ulike delarbeidene innad i en doktorgrad være uavhengige av hverandre?

3. Ta stilling til innholdet i en doktorgrad på et overordnet nivå

Når doktorgrader produseres i en periode preget av unntakstilstand er det naturlig å vurdere hva innholdet i en doktorgrad skal være. Det kan være nyttig å avklare om kravene til innholdet i en doktorgrad er endret eller ikke, samt å ta stilling til hvilke stipendiater man vil prioritere å hjelpe.

a) Skal kravene til en godkjent ph.d.-grad senkes for å tillate at flere blir ferdige med sitt arbeid, nå som man er hindret i å gjøre forskningen man til vanlig ville fått til?

b) Skal man hjelpe personer som allerede før korona var forsinket i sitt arbeid? Hvis de allerede var forsinket, så er det kanskje bare sløsing å bruke ressurser på dem?

c) Skal man hjelpe også flinke kandidater som kan klare å levere en akseptabel avhandling på tiden, men med lavere kvalitet enn de opprinnelig ønsket seg? Dette kan for eksempel være personer som ønsker en sterk ph.d. for å kunne bevare muligheten for en karriere i akademia.

Veien videre

Jeg håper av hele mitt hjerte at MN-fakultetet tar til seg denne tilbakemeldingen og gjør en detaljert analyse av stipendiatenes situasjon. Årsaken til all kritikken som har kommet er selvfølgelig at folk ikke er fornøyde med situasjonen sin, men også fordi vi alle gjerne vil at vårt fakultet skal være en veldrevet institusjon, et godt sted å jobbe, og et godt sted å studere. Jeg håper dere forstår at denne kritikken kommer for å bidra til at MN-fakultetet kan bli den beste versjonen av seg selv. Vær så snill, gjør det mulig for oss som jobber her å anbefale andre å følge etter.

Dette er en invitasjon til å bygge en bro mellom ledelse og stipendiater. Vil dere hjelpe oss?

Les også: