Av Forskerforum
Publisert 31. mai 2013 kl. 10:05
17 forskere ved UiT har ikke publisert noenting siden innføringen av tellekantsystemet.
– Man kan spørre seg om det er blitt forsket så mye mer de siste årene, sier Anders Johansen.
– Det økonomiske motivet gjør at det lønner seg å få ut flest mulig artikler på minst mulig forskning. Det er ingenting å tjene på å slite lenge med vanskelige problemstillinger. Det lønner seg ikke å strekke seg mot det ytterste.
Professor Anders Johansen institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen (UIB) har vært en av de fremste kritikerne av det norske tellekantsystemet. I et intervju med avisen Nordlys, som har gransket publiseringen ved Universitetet i Tromsø, er han på ny er kritisk til effektene av tellekantsystemet.
Rom for langsiktig forskning
Ifølge Nordlys er det 17 forskere ved UiT som ikke kan vise til et eneste forskningspoeng siden tellekantsystemet ble innført i 2006, mens universitetets eget krav er et halvt poeng i året.
Avisen trekker frem professor i sosiologi Tom Johansen (69) som har jobbet i åtte år med sin siste bok. Han mener det må være rom for langsiktig forskning ved et universitet.
– Hvis det ikke skulle være rom for de lange tankene på universitetet, hvor skulle det da være? Den langsiktige grunnforskningen må finne sted her. Vi sosiologer tilfører offentligheten forståelsesmodeller for samfunnet rundt oss, og den type forskning tar tid, sier Johansen til Nordlys.
– Tanken om at vi gjør ikke noe på universitetet er helt feil. Alle kollegene jeg kjenner jobber steinhardt, også på kveldstid og i helger. Jeg vet med meg selv at jeg har jobbet hardt, selv om det ikke har gitt publikasjonspoeng i denne perioden.
Kritisk til belønningssystemet
Professor Anders Johansen ved UiB mener tellekantsystemet ikke fungerer når det kobles til belønning i form av midler tilbake til institusjonene.
– Tellekantsystemet er jo et sånt system som vi etter hvert har fått mange av i samfunnet, hvor man har stykkprisfinansiering av både helsevesenet, politiet og nå akademia. Det er bra at man får en full oversikt og at det er offentlig tilgjengelig. Kartleggingen og registreringen er glimrende redskap for planlegging og kritikk, men det er ikke bra at dette blir koblet sammen med stykkprisfinansiering, sier Johansen.
Resirkulering av forskning
Siden tellekanstsystemet ble innført er imidlertid forskningsproduksjonen målt i publiseringspoeng økt kraftig. Johansen er imidlertid ikke sikker på at det bare er av det gode.
– Man kan spørre seg om det er blitt forsket så mye mer de siste årene. Gjenspeiler tallene økt forskningsinnsats eller er det bare blitt økt flid i å resirkulere den samme forskningen?
Johansen setter nå sin lit til den varslede gjennomgangen av tellekantsystemet.
– Vi ønsker oss en kritisk, uavhengig gjennomgang av alle sidene ved dette systemet, sier han til Nordlys
