– Vi gjør egentlig mye av det samme som Carl von Linné
LUKK

– Vi gjør egentlig mye av det samme som Carl von Linné

Av Lina Christensen

Publisert 5. juli 2022 kl. 10:10

– En taksonom er en som prøver å få orden i systemet. Det sier Tiril Myhre Pedersen, som beskriver og setter navn på arter.

Ti kjappe er Forskerforums månedlige spalte med medlemmer i Forskerforbundet. Dette intervjuet ble først publisert i Forskerforums marsnummer.

– Du kan si at det er et slags leksikon, sier Tiril Myhre Pedersen om sin arbeidsplass Artsdatabanken, et nettsted som presenterer informasjon om naturen i Norge og organismene som lever her.

– Du jobber som taksonom. Hva er egentlig det?

– Det er en som prøver å få orden i systemet. Det er fortsatt mye av naturen vi ikke kjenner, og en taksonom har som oppgave å beskrive og sette navn på artene rundt seg. Vi gjør egentlig mye av det samme som Carl von Linné: navnsetter og plasserer artene i livets tre, ettersom alt liv har felles opphav og kan framstilles i et stamtre.

Fakta
Tiril Myhre Pedersen
Stilling: taksonom og seniorrådgiver i Artsdatabanken
Utdanning: doktorgrad i systematisk botanikk fra Naturhistorisk museum i Oslo
Medlem av Forskerforbundet ved Artsdatabanken

– Hvordan går du fram når du skal velge navn?

– For vitenskapelige navn er det veldig strenge regler. For norske navn har vi et sett med prinsipper som det kan være lurt å følge. Navnet skal blant annet være unikt, beskrivende, lett å uttale, ikke være nedsettende, og helst skrives i ett ord.

– Er det mange av dere taksonomer?

– Nei, noen titalls folk her til lands. I Norge kjenner alle stort sett til hverandre. Men det er litt hver mann og kvinne for seg selv, taksonomene jobber nokså isolert, og får ikke mye oppmerksomhet. Taksonomi er en helt basal del av biologien, men blir dessverre ofte nedprioritert. Det har etter hvert blitt mer trendy med store økologiske studier.

– Hvorfor trenger vi taksonomer?

– I 2020 kom det en ny statusrapport om artsmangfoldet i Norge, der man anslår at det finnes cirka 72 000 arter hos oss. Men 25 000 av disse er ikke påvist. Det betyr at vi mangler kunnskap om 35 prosent av artsmangfoldet. Hvis vi ikke har folk som gjenkjenner arter, som kan beskrive dem og gi dem navn, så er vi like langt.

– Hvorfor er det viktig å kategorisere naturen?

– Hvis vi ikke kategoriserer, så vet vi ikke hva vi har. Og hvis vi ikke vet hva vi har, vet vi ikke hvordan vi skal bevare og ivareta det.

– Noen faste spørsmål. Hvordan vil du beskrive kontoret ditt?

– Det er fint! Det er åpent landskap både inne og ute. Vi har utsikt over Trondheimsfjorden, særdeles lekkert interiør i rosa og grønne toner, en mosevegg og en vegg med artssilhuetter ved inngangen. Alt dette høres veldig materialistisk ut, men det viktigste er så klart folkene!

– Når tenker du best?

– Det har jeg lurt litt på selv. Jeg tror hemmeligheten er å tenke masse, og håpe at noe av det blir bra!

– Hvis du skulle valgt et annet fagfelt, hva ville du valgt?

– Jeg tror uansett jeg ville jobbet med biologisk materiale. Jeg hadde kanskje jobbet som toller, og med innføring av ulovlige arter, eller i en kriminalteknisk lab, med spor fra åsteder. Jeg liker å finne ut av ting.

– Som statsråd, hva ville du gjort?

– Jeg ville gitt mye mer i støtte til å utdanne taksonomer. De aller fleste er aldrende eller allerede pensjonister. Det er fortsatt 35 prosent av artene i Norge som må beskrives!

– Hva er den viktigste boka i ditt akademiske liv?

– Norsk flora. En svær, grønn murstein som inneholder navn på alle plantearter i Norge. Dette er ikke skjønnlitteratur; den har masse faguttrykk og forkortelser. Men helt essensiell når man jobber med planter!

Les også: