– Vi kan gjøre en forskjell
LUKK

- Vi kan gjøre en forskjell

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 20. november 2012 kl. 09:52

- Forskere angripes når politikken invaderer rommet for sannhet og kunnskap. Det sier Robert Quinn, mottaker av Universitetet i Oslos menneskerettighetspris 2012.

--vi-kan-gj-re-en-forskjell


Prisvinner Robert Quinn med en av de forfulgte forskerne organisasjonen Scholars at Risk har hjulpet, Naila Al Atrash.

Fakta
<

– Forskere er i behov av beskyttelse på grunn av det de gjør – de stiller spørsmål, sier Robert Quinn.

Han er i Norge for å motta Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt arbeid med Scholars at Risk – menneskerettighetsorganisasjonen for forskere og akademikere. Organisasjonen hjelper forskere som blir forfulgt i sine hjemland med å få stipender til å jobbe ved universiteter i andre land. Til nå har organisasjonen hjulpet rundt 400 forskere fått opphold ved en vertsinstitusjon og 600 har blitt hjulpet i sine hjemland.

Truet syriske myndigheter

En av dem er Naila Al Atrash, syrisk dramatiker og tidligere rektor ved dramainstituttet i Damaskus.

– Jeg var en person som ikke lot meg styre av myndighetenes planer for pensum. Jeg diskuterer alt. Jeg lærer studentene skuespill, men også at du ikke kan bli skuespiller uten å ha rom til å uttrykke deg fritt. Jeg oppmuntret studentene til å finne sine egne stemmer – ikke bare det de leste i statlige medier. Denne atferden truet myndighetene, forteller hun.

Mens det utkjempes en blodig borgerkrig i hennes hjemland mellom regimet og opprørsstyrker, har Al Atrash for første gang på mange år kunnet uttrykke seg fritt. Gjennom kaoset i Syria fikk hun anledning til å komme seg ut. Ved hjelp av Scholars at Risk har hun fått mulighet til å komme til Universitetet i Agder hvor hun for første gang siden 2001 kan jobbe uten frykt for å bli stanset av autoritetene.

– Jeg ble avskjediget i 2001. Jeg ble forbudt å gjøre noe som helst. Da jeg fikk dette stipendet, fikk jeg plutselig fred og et miljø hvor… Hvordan skal jeg uttrykke det.

Hun tar noen nølende skritt med hendene på bordet foran seg for å vise hvordan hun må føle seg frem i sin nyvunne frihet.

– Hvor skal jeg begynne, tenkte jeg først. Men jeg er i ferd med å gjenvinne min styrke og mine evner.

Undertrykkelsens dynamikk

Robert Quinn gjenkjenner hennes historie. Den er delt av mange hundre som organisasjonen har hjulpet.

– Jeg hører typiske elementer. Undertrykkelsens dynamikk består av isolasjon. Det begynner med at myndighetene prøver å kutte deres kontakt med samfunnet, og så går det over til at du selv isolerer deg. Og så dytter de deg ut av universitetet.

– Men kan ikke forskere jobbe fritt om de ikke involverer seg i politikken?

– Jeg tar avstand fra synet om at forskere angripes fordi de er involvert i politikk. De angripes når politikken invaderer rommet for sannhet og kunnskap.

Quinn sier han er takknemmelig og ydmyk for å ha mottatt prisen.

– Det er en annerkjennelse av alle de som har tatt del i dette arbeidet. Det er en anerkjennelse av at vi kan gjøre en forskjell. Og det er en anerkjennelse av at vi beveger oss fremover. Og så er det bare gøy, sier han og ler, men tar seg i det.

– Jeg skal ikke spøke for mye, men det å gå ut på denne veien med ønske om å gjøre verden bedre – det er vi nødt til å feire. Vi må feire hva vi har fått til sammen, og at vi gjør dette harde arbeidet.