Vi må rydde opp i forskningsfinansieringen for å gjøre den mest mulig trygg og forutsigbar i årene som kommer
LUKK

Vi må rydde opp i forskningsfinansieringen for å gjøre den mest mulig trygg og forutsigbar i årene som kommer

Av Lise Selnes, talsperson for høyere utdanning og forskning i Arbeiderpartiet

Publisert 10. juli 2022

Det er tvingende nødvendig at regjeringspartiene nå viser at de er ansvarlige styringspartier, skriver Lise Selnes, Aps talsperson for høyere utdanning og forskning.

Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, retter en streng pekefinger mot Arbeiderpartiet i sitt forrige innlegg i Forskerforum. Budskapet er at det ikke holder med fagre ord og at forskningen ikke må bli skadelidende i situasjonen vi står i. Her må jeg igjen minne om at det ikke er kuttet i Stortingets bevilgninger til Forskningsrådet under Ap/Sp-regjeringen, og at det var høyst nødvendig med en opprydning rundt forskningsfinansiering da vi overtok regjeringslokalene.

Det var overraskende både for denne regjeringen og for forskermiljøet at problemene var så store, og det er ikke underlig at konsekvensene av den etterfølgende opprydningen har skapt usikkerhet og frustrasjon. Lind skriver at «Det er viktig å understreke at verken forskningsmiljøene eller forskerne selv har et ansvar for den vanskelige situasjonen som har oppstått», men hun skriver lite om hvem som har ansvaret.

Annonse

Egil Kallerud, spesialrådgiver ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), forklarer godt hvorfor Erna Solbergs regjering må ta en betydelig del av det ansvaret. Han viser i Forskerforum at forrige regjering «påla Forskningsrådet å redusere avsetningene på en måte som førte til at det ble stadig vanskeligere å håndtere. De overlot ansvaret for det hele til Forskningsrådet, som så selv har bidratt til å rote det til.» Oppsummeringen er at Borten Moe «kan ikke unnlate å rydde opp i dette.»

Solberg-regjeringen avsluttet sine år i regjeringslokalene med å kutte 1,7 milliarder i forskningen, og Forskningsrådet har delt ut mer penger enn det Stortinget har bevilget. Det er tvingende nødvendig at regjeringspartiene nå viser at de er ansvarlige styringspartier, og rydder opp i forskningsfinansieringen, for å gjøre den mest mulig trygg og forutsigbar i årene som kommer.

Det bør også være godt kjent for Lind at Ap/Sp-regjeringen ikke kutter i forskningsbudsjettene. Samtidig vil det være uansvarlig å la være å minne om det store bildet: Vi står i en ekstraordinær situasjon akkurat nå der hele 60 ekstra milliarder utover vedtatt statsbudsjett allerede er brukt av Stortinget i forbindelse med krigen i Ukraina, flyktninger og strømstøtte. Men selv om det er opplagt at vi står i en krevende situasjon, er det imidlertid farlig hvis vi utdanningspolitikere mister ambisjonene våre. For Arbeiderpartiet var det viktig å i størst mulig grad verne forskning, utdanning og studenter. I revidert statsbudsjett ble det også plusset på ytterligere 50 millioner ekstra til forskning gjennom RES-EU-midler.

Vi skal fortsatt være et av de landene i verden som bruker størst andel av BNP på forskning. Vi vil fortsatt kjempe for å rydde opp i midlertidigheten i akademia for å sikre arbeidsvilkårene for forskere som allerede er der, og vise unge mennesker at dette er en vei som ikke bare er spennende, men også trygg. Derfor har regjeringen nå foreslått flere innstramminger i reglene om midlertidige ansettelser. Vi mener at stabile og forutsigbare ansettelsesforhold er viktig for ansattes personlige trygghet og økonomi, men også for sektoren som helhet, og forslagene skal bidra til å få ned bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren.

Vi skal gjennomføre en tillitsreform i hele offentlig sektor, blant annet fordi vi vil at forskere, unge som eldre, skal få bruke tida si på faglige problemstillinger, og ikke unødvendig byråkrati eller rapportering. Dette er politikk vi har utarbeidet i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

Lind avslutter med det jeg tolker som en felles oppfordring til partiene på Stortinget, når hun skriver: «Hvis Selnes mener alvor med at vi ikke har noen tid å miste, at vi må sikre full gass for norsk forskning, og må hente hjem mer penger fra EUs forskningsprogrammer – vel, da må stortingsflertallet legge penger på bordet i høst.»

Det er jeg helt enig i. Regjeringspartiene skal gjøre jobben og legge frem et statsbudsjett og en ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som jeg håper blir i tråd med de store ambisjonene i Hurdalsplattformen. Men for at det skal bli vedtatt, er vi – som mindretallsregjering – avhengig av at også flere partier støtter den ambisjonen.

Det er mulig at Lind fortsatt betrakter det som «fagre ord» fra meg og Arbeiderpartiet når jeg sier at vi er avhengig av forskningen for å løse de samfunnsproblemene vi opplever i dag, og at Arbeiderpartiets ambisjoner i regjering er store. Samtidig kommer vi ingen vei uten ambisjoner, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom språk og handling.

Les også: