- Vi trenger flere studieplasser

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 21. oktober 2015

Arbeiderpartiet ønsker flere studieplasser. - Da bør de friske opp hukommelsen, svarer Kunnskapsdepartementet.

--vi-trenger-flere-studieplasser


– Staten kan ikke bruke studieplasser for å pynte på arbeidsledighetsstatistikken, sier Bjørn Haugstad.

Fakta

Regjeringen foreslår følgende krav for å få status som universitet eller vitenskapelig høyskole (høyskole med undervisning på universitetsnivå):

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

Også dagens universiteter må oppfylle kravene innen 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

– Det er synd er at regjeringen ikke oppretter flere studieplasser, sier Marianne Aasen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Kuf).

Denne uken avholder Kuf-komiteen høring om statsbudsjettet. Aasen peker på at regjeringen øker oljepengebruken i statsbudsjettet, men at universitets- og høyskolesektoren burde prioriteres sterkere.

– Vi trenger både flere ordinære studieplasser og flere studieplasser for lærerstudenter. Norge er på vei inn i en omstilling. Omstilling handler det om at menneskene i samfunnet skal gjøre noe annet enn det de tidligere har gjort. Da må flere på skolebenken og da er det naturlig at universiteter og høyskoler blir tilgodesett med flere studieplasser, sier Aasen.

Flere studieplasser på vei

– Når de bruker så mye på offentlig forbruk, bør de i hvert fall bruke det på noe som kommer tilbake til samfunnet, legger Aasen til.

En ytterligere vekst gir enda større risiko for at vi de facto bruker studieplasser som arbeidsledighetstiltak.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad avviser Marianne Aasens virkelighetsbeskrivelse. Han mener det ikke stemmer at regjeringen ikke oppretter nok studieplasser.

– Det er feil. Allerede i revidert nasjonalbudsjett i 2015 ble det prioritert 500 studieplasser, som når de er ferdig utbygget vil utgjøre 1800 studieplasser. Ganske mange av dem er rettet mot IKT og teknologi, og en del på helsefag hvor vi mangler kompetanse. I budsjettforslaget for 2016 la vi frem 350 studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning, som særlig er ment å skulle treffe geografisk i områdene som har størst omstillinger, og tematisk teknologer og naturvitere. Vi gjør en del, sier Haugstad.

Vil ikke pøse på

Haugstad advarer samtidig mot å bruke studieplasser for å håndtere økende arbeidsledighet.

– Hvis man er gammel nok og husker tilbake til 90-tallet, brukte man høyere utdanning som et arbeidsledighetstiltak. Det var det tverrpolitisk enighet om at var en dårlig idé. For å rydde opp måtte man få på plass en hel kvalitetsreform. Vi ser at det er enkelte studier hvor det er fornuftig å øke kapasiteten, men å pøse på med studieplasser à la 90-tallet, som er inntrykket jeg har at Arbeiderpartiet ønsker, da må man friske opp hukommelsen. Vi har mange flere studenter i høyere utdanning nå enn tidligere. En ytterligere vekst gir enda større risiko for at vi de facto bruker studieplasser som arbeidsledighetstiltak.

– Er det så dumt å bruke utdanning som arbeidsledighetstiltak om det gir folk mulighet til å utdanne seg og øke sin kompetanse?

– Noe av problemet på 90-tallet var at auditorier og lesesaler ble overfylt. Et annet problem var at mange som ikke var motivert for høyere utdanning, ble tilbudt det og ingenting annet. Det er bra at flere får anledning til å ta høyere utdanning. Men motivasjonen må være å ta høyere utdanning, ikke at det er der staten plasserer deg for å pynte på statistikken.