Vil forske seg ut av krisen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 23. august 2012

EU vil satse stort på forskning og innovasjon for å få Europa ut av finanskrisen.

Fakta

 

  • Stiftet pÃ¥ et møte i British Academy i London – det nasjonale akademi for humaniora og samfunnsvitenskap
  • Skal «samle og formulere misnøyen mot liberalisering og markedsretting»
  • Er tverrpolitisk og samles om: «Vi akademikere mÃ¥ stÃ¥ fram og ta til orde mot de drastiske reformene i offentligheten»
  • Nettside: http://cdbu.org.uk/

 

– Økte investeringer i forskning og innovasjon er essensielt for Europa i de kommende årene om vi skal opprettholde vår fremragende forskningsbase, forbedre konkurranseevnen til våre selskaper og takle omfattende utfordringer som klimaforandringer, sier Michael Jennings, talsperson for forskning, innovasjon og vitenskap i EU-kommisjonen.

– Må øke budsjettene

Til tross for Europas økonomiske problemer, har europeisk forskning blitt skjermet i mange av medlemslandene. Ifølge tall fra EU har 23 av 27 medlemsland økt offentlige og private investeringer i forskning og utvikling mellom 2007 og 2010. I en undersøkelse blant forskningsintensive bedrifter i EU, gjennomført på oppdrag fra EU-kommisjonen, svarte bedriftene at de forventer i gjennomsnitt fire prosent årlig økning i forskning og utvikling mellom 2012 og 2014. Likevel frykter EU-kommisjonen at forskningen skal tape mot andre viktige budsjettposter i de kriserammede landene.

– Det er en fare for at medlemslandene ser forskningsinvesteringer som en budsjettpost som er lett å kutte i en periode der de må ta vanskelige budsjettvalg. Mens privat sektor planlegger å investere mer i forskning og utvikling, gjør konkurrerende bedrifter i andre deler av verden det samme. Derfor er vi nødt til å opprettholde, men også øke, forskningsbudsjettene der det er mulig, sier Jennings til Forskerforum.

Forskningsnasjoner takler krisen

EU-kommisjonen har foreslått å øke forsknings- og innovasjonsbudsjettet med 80 milliarder euro de neste syv årene frem mot år 2020. Innen 2020 estimerer kommisjonen at EU trenger opp mot én million flere forskere. Målene innebærer også at medlemslandene skal oppnå forskningsinvesteringer på tre prosent av BNP innen samme periode. Dette målet har Norge gått vekk fra. Til tross for at flere land i Europa har kuttet budsjettene den siste tiden, tror Jennings at forskere i Europa kan gå en lys fremtid i møte.

– Innovasjon vil hjelpe oss ut av den økonomiske krisen, så det er viktig at vi opprettholder og styrker forskningsaktiviteten. Det er spesielt viktig å tiltrekke flere unge mennesker inn i forskningskarrierer.

– Hva er det som gjør at forskning og innovasjon kan bidra til å få Europa ut av dagens pressede situasjon?

– Forskning og innovasjon betyr konkurranseevne, og det fører til vekst og arbeidsplasser. Vi har sett at de medlemslandene som har investert i forskning er de som har taklet den økonomiske krisen best. Forskningsintensive bedrifter finner stadig nye måter å forbedre sine produkter på, og dette gir dem et fortrinn både hjemme og i utlandet.

For lite innovative

– Samtidig ligger Europas forskningssektor etter Nord-Amerika og Asia – er Europa i stand til å konkurrere med disse kjempene?

– EU som helhet er fortsatt et elitespiller med tanke på forsknings- og kunnskapsproduksjon. EU publiserer mer forskning enn både USA og Kina. Andre Europeiske land, som Norge og Sveits, er også veldig sterke. Likevel taper Europa med tanke på å omvandle forskningsresultater til produkter og tjenester. Altfor ofte ser vi at det skjer andre steder. For eksempel ble MP3-standarden utviklet i Europa, men ble først brukt på markedet i USA. Det er ingen tvil om at EU kan og vil fortsette å være i stand til å konkurrere, men for å gjøre det må vi forbedre vår innovasjonsevne.

EU jobber nå for å overbevise medlemslandene om at forskningsbudsjettene må beskyttes med alle tilgjengelige midler, nettopp for å skape arbeidsplasser gjennom forskningens ringvirkninger. Jennings viser til en nordisk nabo som har satset på forskning og blitt belønnet for det.

– Nå må de nasjonale myndighetene gjøre alt de kan for å hegne om forskningsbudsjettene og planlegge for vekst der hvor det er mulig. Se for eksempel på Finland – de tok et vanskelig valg om å prioritere forskningsinvesteringer under finanskrisen på 90-tallet, og følgelig kunne de høste fruktene av det etterpå.