Vil ha ansatt rektor

Av Forskerforum

Publisert 5. januar 2012

Avtroppende styremedlem mener styreformen ved norske universiteter fører til voldsom maktkonsentrasjon.

Fakta

 

Spørsmålet: Bør Høgskolen i Østfold fusjonere med Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold?

Ja: 8.9%
Nei: 82.6%
Vet ikke: 8.5%
Antall spurte: 411 av 500 ansatte
Svarprosent: 71,3

 

Avtroppende styremedlem ved Universitetet i Bergen professor Peter Haugan tar et oppgjør med maktfordelingen ved universitetet, skriver På Høyden. I et leserinnlegg til universitetsavisen stiller han spørsmål ved om ledelsesmodellen som UiB bruker i dag er tjenelig, og problematiserer at rektorrollen også innebærer funksjonen som styreleder. Ved norske universiteter, med unntak av NTNU, er rektor valgt av ansatte og studenter og har rolle som institusjonens øverste leder og leder av styret. – Det gir en voldsom maktkonsentrasjon hos en person, skriver Haugan.

– Problematisk situasjon

– Slik det er i dag er styresakene forberedt av universitetsdirektør og styreleder. Hvis man da som styrerepresentant vil gjøre vesentlige endringer i sakene vil det kunne oppfattes som en mistillit mot styreleder, og det ville være en meget alvorlig sak. For styremedlemmer kan det oppleves som en problematisk situasjon å være i, sier Haugan til På Høyden.

– Når styreleder vet dette kan det være fristende å presse litt mer på i viktige saker, legger han til.

– Opplever du at det har skjedd?

– Jeg har ikke lyst til å begynne å diskutere om det har skjedd i enkeltsaker eller ikke. Det må være en prinsippdiskusjon om rollen og ikke en diskusjon av utøvelsen av rollen i det konkrete tidsrommet, sier Haugan.

Han får både støtte og motbør i sin kritikk av maktkonsentrasjonen på universitetets øverste nivå. Styremedlem Gry Kibsgaard er en av flere som etterlyser endringer i universitetsloven for å kunne spre makten bedre.

– Hensiktsmessig å skille roller

Universitets- og høgskoleloven åpner kun for to alternative ledelsesformer – enten at rektor velges og fungerer som styreleder eller at rektor ansettes av styret, som i sin tur ledes av en ekstern styreleder utnevnt av Kunnskapsdepartementet.

– Jeg ser det som hensiktsmessig å skille rektorrollen og styrelederrollen, fordi styret skal være et styrende organ mens rektor burde vært daglig leder som forholdt seg til styret. Men jeg kunne tenkt meg at vi hadde hatt mulighet til å ha ekstern styreleder og likevel velge rektor. Loven er altfor begrensende, sier representant for de teknisk-administrativt tilsatte i universitetsstyret Gry Kibsgaard til avisen.

Hun får medhold av dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Dag Rune Olsen.

– Man kunne jo i prinsippet tenke seg valgt rektor og en annen styreleder for å sikre maktfordelingen, sier Olsen. Også studentrepresentant Bjørn-Anders Hind støtter en slik tanke.

– Ikke for mye makt

Rektor Sigmund Grønmo mener på sin side at ledelsesmodellen ved universitetet ikke konsentrerer for mye makt og han ønsker ikke å endre styresett.

– Jeg konstaterer at Peter Haugan går inn for ansatt rektor, og det er «fair enough». Men den valgte ordningen mener vi har mange fordeler. I mange saker bidrar rektor som styreleder aktivt til å oppsummere ulike synspunkter i styret, og forsøker å jenke det sammen til et omforent vedtak. Det mener jeg er en viktig rolle som rektor har, sier Gørnmo som mener kritikken ikke henger helt på greip.

– Kritikken mot ledelsesmodellen bygger på to innbyrdes motstridende argument; på den ene siden sier han at valgte rektorer er svakere fordi de ikke vil gå inn i prioriteringer. På den andre siden sier han at en valgt leder som også er styreleder, er i en posisjon med sterk maktkonsentrasjon. Det er argumenter som ikke går i hop og det er tankevekkende, sier Grønmo.