Av Forskerforum
Publisert 22. august 2013 kl. 09:26
Det hele begynte med et leserinnlegg i Uniforum i vår. Her tok Johan F. Storm, professor ved Institutt for medisinske basalfag, og Kristian Gundersen, professor i molekylærbiologi, til orde for et uavhengig ombud. Bakgrunnen var at Universitetet i Oslo etter deres mening nå er mer hierarkisk enn noen gang tidligere i institusjonens historie, noe som fører til selvsensur blant de ansatte.
– Tør ikke si for mye
På noen institutter vet alle meget godt at de er avhengige av ledernes godvilje for å få tildelt hardt tiltrengte forskningsmidler, lønnsmidler til stipendiater, utstyr eller andre nødvendige ressurser. En frykt for at opposisjon eller konflikt lett kan slå uheldig ut ved neste tildeling, er god nok grunn for mange til å ligge lavt og ikke si for mye, skriver de.
Løsningen kan altså være et eget forskerombud, tror Storm og Gundersen. Sistnevnte ble nylig valgt inn i universitetets styre og er i ferd med å utarbeide et formelt forslag om et ombud, skriver Uniforum.
Kjenner seg ikke igjen
Petter Aaslestad, leder for Forskerforbundet, ser på sin side ikke helt behovet for et slikt ombud. Han kjenner seg ikke igjen i Storm og Gundersens beskrivelser av selvsensur og ytringsfrykt blant forskere, i alle fall ikke blant de etablerte. Derimot ser han at midlertidig ansatte og stipendiater kan oppleve at de er i en utsatt posisjon.
– Disse kan ha en følelse av at de må holde seg inne med forskergruppen eller instituttet, sier Aaslestad til Uniforum.
– Bare et nytt byråkratisk nivå
Han mener at et nasjonalt eller lokalt forskerombud bare vil representere et ekstra byråkratisk nivå.
– Innenfor gjeldende lovverk har vi allerede varslingsmulighet og Arbeidsmiljøloven. I tillegg kommer den lovfestede akademiske friheten. De steder der det er problemer, tror jeg det har med kultur å gjøre, og det lar seg ikke løse med flere nivåer.
