Publisert 28. september 2017 kl. 13:46
En person med bredere faglighet, som er kjent for alle og politisk anlagt, er arvtageren Blindheim ønsker seg når han går av som rektor ved Høyskolen Kristiania.
Etter tre åremålsperioder, totalt tolv år, er tiden inne for at noen andre tar over som rektor på høyskolen.
– Jeg har vært rektor mye lengre enn normalt. Jeg føler det er behov for å få inn en ny, som tenker litt annerledes enn det jeg har gjort.
Blindheim er tydelig på at det ikke er han som skal peke ut arvtageren sin, det skal rektorutvalget gjøre. Likevel har han gjort seg mange tanker om hvem hans etterfølger bør være.
– Vi trenger en utadvendt samfunnsperson. En som er meningsbærer innen universitets- og høyskolepolitikk, utdanningsøkonomi, som er flink til å drive lobbyvirksomhet og som har stort kontaktnett innad i andre samfunnsinstitusjoner som vi skal samarbeide med, noe jeg aldri har hatt, sier han og legger til:
– Denne personen er helst en med en stemme som blir lyttet til.
– Har du noen spesifikke personer du ønsker deg til denne jobben?
– Ja, men det kan jeg ikke si. Jeg har mine favoritter.
Prosessen med å finne den nye rektoren kan ta lang tid. Blindheim sitter ut skoleåret, og til den nye rektoren er rekruttert.
Kristianerdals
Det er store oppgaver som venter den nye rektoren. Neste sommer vil høyskolen Westerdals Oslo ACT være en integrert del av Høyskolen Kristiania.
– Det er en akkurat passe tid til å slippe til en ny rektor, sier Blindheim.
– Når vi kommer mot 2030 må vi tenke på å bli et ordentlig universitet, sier Trond Blindheim. Foto: Erik Norrud
I mars i år kjøpte Høyskolen Kristiania Westerdals for 85 millioner kroner, men det innebar også at Kristiania måtte overta ansvaret for kravene i de pågående tvistesakene Westerdals sto oppe i.
Westerdals har vært i flere mediestormer i år. Kunnskapsdepartementet har krevd tilbake statsstøtte, Økokrim har vært inne i bildet og Westerdals tapte nylig en rettsak mot gamle studenter, og har måttet tilbakebetale mange millioner.
LES OGSÅ: Westerdalsstudenter vant i retten
– Fikk dere til avtalen fordi de var skadelidende?
– Tja, du kan gjerne si det slik. Det var jo mange svært kritiske medieoppslag, en alvorlig runde i Stortingets kontrollkomité og Kunnskapsdepartementet sendte Økokrim på dem. Så ble det heldigvis inngått forlik med departementet, Økokrim henla saken mens studentene vant saken de hadde anlagt. Det var lettere for oss å komme i posisjon i denne situasjonen. Men når alt kommer til alt var det likevel utelukkende faglige grunner til at vi kjøpte dem, sier Blindheim, som gleder seg over resultatet:
– Jeg har alltid hatt en drøm om å fusjonere med Westerdals eller overta høyskolen på en eller annen måte.
Blindheim synes han har vært flinkere til å fusjonere enn de offentlige institusjonene.
– Jeg synes vi har gjort det bedre med å slå sammen. Når du leser i avisene om de offentlige sammenslåingene, så har de vært tunge og langdryge prosesser med mye krangel og frustrasjon. Folk har vært ute i mediene og slaktet egen ledelse. Hos oss har det heldigvis gått veldig bra så langt. Bare på noen få måneder vi er allerede i gang med full omorganisering: De faglige skal fordeles på sju institutter, vi skal ha felles studieadministrasjon, felles studentopptak, felles kvalitetssikringssystem, felles merkevare og felles informasjonsavdeling.
Etter alle skandalene mener Blindheim man trenger en samlende person som rektor, som også kan bidra til å løfte prestisjen og attraktiviteten til alle de private høyskolene.
– Vi trenger en person som kan bidra til å løfte de private høyskolene anseelsesmessig.
– Jeg har ramlet av lasset faglig siden jeg har vært rektor så lenge.
Utfasing av campus Trondheim
Samtidig som høyskolen gikk gjennom store endringer i Oslo, ble det i vår også klart at høyskolens virksomhet i Trondheim skal fases ut fram mot sommeren 2019. Hele høyskolen i Trondheim blir lagt ned, i tillegg til journalistikkutdanningen i Bergen. Det er for få søkere og for lite lønnsomt å drive.
– Siden vi er en privat stiftelse, har vi ikke like mye ressurser som de offentlige. Vi må passe på pengene våre! Hvis noen studier går dårlig, må vi kryss-subsidiere – de studiene som går bra må overføre sitt overskudd til de som går med underskudd. Det burde være slik at de som går med overskudd skal få lov til å utvikle seg videre. Trondheim har gått med underskudd i mange år, så styret var mest opptatt av lønnsomhet i denne beslutningen.
Arbeidslivsuniversitetet
En annen ambisjon Blindheim har hatt lenge er at Høyskolen Kristiania skal bli Norges første private universitet. Arbeidstittelen på dette prosjektet er «Arbeidslivsuniversitetet». Per i dag utdanner høyskolen studenter innen fire fagområder: Helsefag, estetiske- og kunstneriske fag, økonomisk-administrative fag og teknologifag.
– Når vi kommer mot 2030 må vi tenke på å bli et ordentlig universitet. Frem mot det må vi opprette flere mastergrader innen helse og de estetiske-kreative fagene. Vi må også lage doktorgrader innen de fire områdene.
Ikke syvende far i huset
Blindheim har tittelen dosent. Han har utdanning innen sosiologi og har undervist i mange år på Markedshøyskolen som nå er en del av Høyskolen Kristiania. I tillegg er han forfatter av flere fagbøker.
– Hva skal du gjøre nå?
– Jeg skal bli vaktmester! Nå har jeg jobbet her så lenge at jeg vet hvor lyspærene og sikringene er, så nå kan jeg bli vaktmester. Nei, jeg har ikke klart å tenke så langt. Jeg har ramlet av lasset faglig siden jeg har vært rektor så lenge. I gamledager gikk jeg på jobben og leste bøker og fagartikler, satt på forelesninger og reiste på konferanser.
– Jeg tipper at mine arbeidsgivere vil ordne det slik at jeg får tid til å sette meg i stand slik at jeg kan undervise. Det jeg i hvert fall ikke skal er å bli en sånn seniorkonsulent som får et eller annet kontor et rart sted.
– Du vil ikke bli en syvende far i huset?
– Nei.
LES OGSÅ:
