Vil ha finansieringen på plass

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 26. august 2013

Høyre sier midlertidig nei til flere universiteter.

Fakta
  • Bolognaerklæringen ble undertegnet i 1999 av 29 av Europas utdanningsministre
  • formålet var å gjøre europeisk høyere utdanning mer konkurransedyktig, sammenlignbar og attraktiv
  • fortsetter nå gjennom European Higher Education Area

Kilde: Europakommisjonen

Stortingsvalget 2013: Har partiene en forskningspolitikk som er verdt å støtte? Vi stiller spørsmålene – du avgjør 9. september. Partileder Erna Solberg svarer for Høyre.

Se også svarene til RødtArbeiderpartietKristelig FolkepartiSosialistisk VenstrepartiSenterpartietFremskrittspartietVenstre og Miljøpartiet De Grønne.

 

– Norge ligger på bunn i Norden i andel av BNP som brukes på forskning og utvikling. Hvilket nivå bør Norges forskningsinnsats ligge på?

– Vårt mål er at tre prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling innen 2030. For å oppnå det mener vi at den offentlige forskningsinnsatsen må overstige én prosent for å stimulere forskningen i næringslivet.

– Norske universiteter og høyskoler rapporterer om milliarder i vedlikeholdsetterslep og enorme behov for forskningsinfrastruktur. Hva er løsningen?

– Vi vil ha en diskusjon med universitetsmiljøene om hvordan vi skal skape universiteter i verdensklasse. Infrastruktur vil da kunne være et særskilt område å investere i. Skal vi være fremst innen forskning, må vi ha laboratorier og utstyr av høy kvalitet. I tillegg er det viktig at vi har så god generell finansiering at institusjonene er i stand til å foreta mye av vedlikeholdet og reinvesteringene selv.

– Hva vil dere gjøre for å sikre trygge karriereveier for norske forskere?

– Vi har vært blant dem som har påpekt at det er for mye midlertidige kontrakter i sektoren. Vi må ha en diskusjon om det er mulig å få mer permanente ansettelsesforhold eller gjøre det lettere å gi kontrakter med lengre horisont. For mange oppleves det som meget urimelig når man går fra prosjekt til prosjekt hvor man er ansatt et halvt år av gangen. Jeg tror at evnen til å skape gode universiteter handler om behovet for fleksibilitet og det å være attraktiv som arbeidssted.

– Blir forskningsfeltet godt nok prioritert uten egen forskningsminister? Hvordan vil dere organisere kunnskapsfeltet i regjering?

– Det er et spørsmål som vi må ta under regjeringsforhandlinger. Dette er preget mindre av prinsipielle spørsmål enn behovet man har for partifordeling, personer og kabaler i forbindelse med en regjeringsdannelse.

– Vi vet at høyskolene vil det, men trenger vi flere universiteter i Norge?

– Det er ikke antallet universiteter som teller. Det er kvaliteten. Vi skal vurdere finansieringsordningen, og da skal vi også gå gjennom kriteriene for godkjenning av universiteter og høyskoler for å sikre at vi har god kompetanse og god kvalitet. Inntil vi har gjort det, skal vi ikke godkjenne nye universiteter, men vi håper at vi får gjort dette raskt.

– Forskningen er fri, men det er ikke pengene. Hvor bør balansen gå mellom programforskning og frie midler?

– Det er viktig å ha en balanse her, men vi vil legge mer penger til universitetenes grunnfinansiering. I tillegg har vi sagt at Forskningsrådets åpne programmer, særlig innenfor grunnforskning, skal øke i årene som kommer.